...

Karikaturer: Gris, bombe, øl og "La de små barn komme ..."

Er retten til hån viktig i kampen for ytringsfrihet?

Av Terje (Abu Ibrahim) Marøy

Bilde 001.jpg

 

Ytringsfrihet er menneskets mest kostbare skatt. Ytringen, det være seg i samfunn som er demokratiske eller despotiske, er ordet som skal frigjøre. Den dimensjonen er for viktig til at tankeløse tegnere og redaktører skal trekke den ned i søla med karikaturer som ikke tjener annet formål enn å skape raseri.

Å ha en rett til å utrykke hva som helst, som vi utdiskutabelt har, betyr ikke at vi skal bruke den til hva som helst.

 

 

ROLIGE: Den varslede muslimske demonstrasjonen mot Dagbladet og Politiets sikkerhetstjeneste trakk opp mot 3000 demonstranter. Faksimile: Dagbladet 2.mars 2010

 

Retten til å håne
Muslimer skal, i ytringsfrihetens navn, vist nok tåle og se at Profeten fremstilles som en gris som skriver på koranen. Dette har blitt vår norske frontkamp for ytringsfrihet. Men det er ikke vestens samlede mål for ytringsfrihet.

Ytringsfrihet bør i det minste pares med fornuft.

For undertrykte er ytringsfriheten deres eneste mulighet for å skape en bedre verden for seg og sine etterkommere. Hvorfor da pervertere ytringsfriheten til å bli et redskap for hån?

Dessuten, det kreves stor pedagogisk innsikt og innsats for at mennesker uten, skal se verdien av ytringsfrihet. Slik sett bringer kampen for hånets toleranse selve ytringsfriheten i vanry. Det eneste undertrykker og undertrykt i mange såkalte muslimske land har felles, er en felles tro. De undertrykte har behov for fri ytring, men jeg tror de betakker seg for vår hjelp til å håne deres tro.

Vesten flerdelt
Vestens ytringsfrihet er ikke absolutt. Hvordan skal jeg forklare en muslim at det i Europa er fritt fram for å håne Profeten, mens det er straffbart å fornekte Holocaust. Ethvert opplyst menneske vet jo at Holocaust som utryddet først funksjonshindrede, og dernest jøder og andre grupper, kanskje er verdenshistoriens mest veldokumenterte forbrytelser. En som benekter holocaust er en ignorant tosk, og han kan tas verbalt for slike synspunkter.

210px-David_Irving.jpgHvor var pressen, ytringsfrihetens frontsoldater, da kvasihistoriker David Irving ble fengslet for sine meningers skyld i dette årtusen? Han er erklært uønsket i flere land. Mange vil kan hende hevde at Irving løy om dokumenterbare forbrytelser, og må straffes. Men det holder ikke. For karikaturene av Profeten er også løgn. Han var ikke gris, og det var ikke en gris som skrev Koranen. Han hadde heller ikke sprengstoff, og kunne derfor heller ikke bære en bombe.

Forøvrig er ikke muslimske terrorister verre enn mange kristne terroristmiljøer gjennom historien, opp til vår tid. Vi kritiserer muslimske terrorister, men lar Herrens motstandshær hvile. I USA myrdes tilhengere av abort. I den norske kirke og mange lekmannsmiljøer hetses kvinners rett til å tale i forsamlingen, og de nektes retten til lederverv i kristne organisasjoner. Og de verste folkemord i historien, slaveri og undertrykkelse skjedde med massiv kirkelig velsignelse.

For tiden er det folkeopptøyer, atskillig verre enn de norske karikaturprotestene, i India. Men der fylles gatene av protesterende kristne. Noen har funnet på å illustrere ei bok med et bilde av Jesus, med sigarett i den ene hånda og ei ølflaske i den annen.

Dette med sneipen vet jeg ingenting om. Men evangelistene har tilstått at Jesus gjorde om vann til vin under et bryllup i Kapernaum.

Like fullt, et bilde av Jesu levemåte blir for sterkt for mange av dagens kristne.

Velsignet holocaust
Martin Luther, den store reformator, og det nærmeste den protestantiske kirke kommer en profet i egne rekker, var jo en ideologisk fører for nazistenes endelige løsning. Det blir unektelig et paradoks, nesten vittig, at flere lutherske organisasjoner driver israelsmisjon, som skal gjøre jøder til gode lutheranere. Et prosjekt som skulle gjøre dem til bekjennende nazister ville trolig være en nesten like sterk suksessoppskrift.

Jo da, både terror og ytringsforakt har mange skikkelser. Mange i presteskapene hadde ingen problemer med at jøder ble myrdet, og i Norge var auksjoner av jødiske eiendeler folkeforlystelse for mindre enn 70 år siden. Luthers ytringer ble brukt av nazistene til å få folket med seg på folkemord.

Ingen religionskritikk
Det er viktig å kunne utøve religionskritikk, hevder mange debattanter i ulike nettdebatter. Ja, det er jeg hjertens enig i. Men karikaturene har ikke engang snev av religionskritikk i seg. De handler verken om religion eller tro, eller hva som er feil i muslimers verdensbilde og tro, de er simpelthen intetsigende hån.

Her går mange kommentatorer seg vill. De karikerer selv islam ved å tegne et ensrettet (negativt) bilde av muslimer. Det eneste troende muslimer har felles er en felles tro på en allmektig Gud og at Muhammed er hans profet. Men menneskene i islam er like splittet som i kristendommen. Du har sekter og fristilte muslimer som i sin religionsutøvelse er pragmatiske nesten sekulære. Så har du fundamentalister som ser samfunnet og religionen som statiske størrelser, uforanderlige etter 1400 år.

Ulike sekter har høyst ulik oppfatning av samfunnet og hvordan det skal være. Akkurat som i kristendommen. Ta en hvilken som helst Vestlandsby. Det er dusinvis av sekter som innbyrdes ikke tåler (unnskyld uttrykket) trynet av hverandre.

Forskjellen er at jøder og muslimer har en felles Gud, kalt Allah av muslimer og Jahve av jøder. Kristne sekter og personer har et sprikende gudsbilde, fra flertallets treenige blandingsguddom til en mer tradisjonalistisk gudstro om en allmektig Gud, som islam og jødedom.

Integrering handler om at slike ulikheter skal kunne leve sammen, uten at uenighet utvikles til vold og diskriminering. Karikaturene forener ikke, de skiller og skaper hat. Og selvfølgelig, vi er fri til å hate, om vi mener det tjener oss selv og samfunnet. Men særlig framtidsrettet er det ikke.

Nettdebattene viser at hat mot muslimer dominerer i slike fora. Negativ presseomtale av muslimer var det dominerende tema i norsk presse i fjor.

Bilde 002.jpg

 

 "Et menneskes respons styres ikke av fakta, men sin egen subjektive oppfatning av hva faktum er." Faksimile: Dagbladet 2.mars 2010

 

 

Straffet
Det er jo litt paradoksalt at flere israelsvenner i nettdebattene står i front for å hylle karikaturene. Betyr det at de også tar avstand fra Israels rettsvesen og demokratiske sinnelag? I Israel ble den jødiske tegneren dømt til streng straff for grisetegningen.

Jeg er uenig i straffen, men forstår dens bakgrunn. Sinne lar seg vanskelig tøyle, på den ene eller annen side. Ikke minst mange bosetterne selv er eksempel på det. Religiøst sinne har alltid vært effektivt for å provosere til masseraseri og mobb, med døden til følge.

Se bare de fromme kristne i Ku Klux Klan, og i utallige religionskriger under korstogets fane, opp til vår egen tid. Og der vi ikke vedkjenner oss religionskrig, eller crusade som Bush kalte det, har vi i NATO i følge tunge maktmiljøer i hvert fall Gud med oss for å "blesse" både våre egne soldater, USAs soldater og sågar selve USA.

Forstått
Noe av vitsen med en ytring er at den skal bli forstått. Da må tegningen stå på egne bein. En tegner i Trondheim måtte ut og forklare sin tegning for en tid tilbake. Han hadde ikke tegnet Profeten naken, men en terrorist avkledd sin troverdighet.

En kommunikator må alltid vurdere sin ytring i forhold til hvordan den oppfattes. Det avhenger av sammenhengen. Nå har det vært så mye Islam- og muslimhets i vestlige medier, at for en muslim vil det være naturlig å tro at Trondheims-tegningen er hån av deres tro, fremfor kritikk av mordere i religionens kappe, som altså hadde falt.

Sammenheng
Sammenhengen vil alltid være viktig. Et menneskes respons styres ikke av fakta, men sin egen subjektive oppfatning av hva faktum er.

Jeg vil belyse dette med et lite sidesteg. Jeg var til stedet i det veikrysset i Gaza hvor den første intifadaen ble utløst i desember 1987. En lastebil med bosettere hadde kjørt på en personbil og drept fire palestinske ungdommer.

Jeg tror det var en ulykke, fordi bosettere neppe ville havne i en trafikkork i Gaza så betent som situasjonen hadde blitt utover høsten. Palestinerne derimot trodde dette var gjort med hensikt. Bakgrunnen for deres oppfatning skyldtes flere drap på ungdommer, sågar med skarpe skudd på en jenteskole, og en rekke andre overgrep. Fengslinger og tortur hørte til dagens orden. Ja selv barn ble fengslet.

Hendelsen utløste en fra palestinsk side ikkevoldelig intifada som likevel kostet 1700 sivile livet, hvorav cirka en tredel var barn. Flere tusen ble hardt skadd.

Dagbladets tekst til grisetegningen var helt grei. Den belyste misbruk av PSTs nettsider til å spre hat mot muslimer. I Iran og Jemen er det ingen som forstår norsk, og da blir tegningen med sitt budskap stående alene. Det er ansvaret redaksjonene tar på seg med dagens internett.

Raseri
Personlig mener jeg at retten til frie ytringer skal være størst mulig. Men ikke engang Norge tillater alle ytringer. Du kan ikke påberope deg ytringsfrihet hvis du på urettmessig grunnlag henger ut din neste. Du og jeg er gjennom lov beskyttet mot personlige fornærmelser. For en troende muslim er personlig krenkelse en bagatell i forhold til krenkelse av deres Profet.

Som jeg blir forbannet hvis du kaller meg en horesønn, med tanke på min fromme mor, blir en muslim forbanna når du krenker hans Profet.

Å vise i en norsk avis at man kan håne uten fare for straffereaksjon er å slå inn åpne dører. Men en juridisk rett er ikke det samme som at vi skal gjøre hva vi har juridisk rett til. Etikkens gyldne regel, "gjør mot andre, hva du vil andre skal gjøre mot deg", er en leveregel som er jussen overlegen.

Enhver norsk mann og kvinne kan risikofritt bryte ekteskapsløftet, men man må tåle vreden som følger. Særlig blir juleselskapene i svigerfamilien forsuret. Du får ikke ekstrapoeng ved å hevde at du benyttet din ytringsfrihet til å lyve i kirka på bryllupsdagen. Når ei forfyllet bråkebøtte sniker i drosjekøa, ber du om bråk hvis du bruker ytringsfriheten til å gi ham fingeren.

Saklighet
Raseri er ikke mulig å kontrollere. Derfor er et sivilisert samfunn avhengig av at vi prøver å holde en avdempet og saklig kommunikasjon. Når vi vet hvilket ukontrollerbart raseri religionskrenkelse fører med seg, i alle religioner, så trenger vi ikke provosere frem slike reaksjoner, for dernest å slå oss selv på brystet som demokratiets modige fanebærere.

Kritikk av religionens maktmennesker av begge kjønn er derimot en helt annen sak. Det mangler da heller ikke på gode karikaturer av både muslimske, jødiske, kristne og ateistiske maktpersoners maktutøvelse. Kritikk av læresetninger er også noe helt annet enn hån av religionens identitet. Hån og kritikk kan aldri bli synonymer.

Grensene
Nå vet vi at den kristne og ateistiske del av det norske samfunn mener at Muhammed fremstilt som gris og terrorist er greit.

I Tyskland og Østerrike ville det blitt sett på som straffbar antisemittisme om grisen hadde fått David-stjerne på skinka, kallott på hodet, og navnet Moses skrevet på ribba, mens han hjulpet av Jahve skriver steintavlene. Mein Kampf er forbudt. Mener vi i dialog- og fredsnasjonen Norge at det tysk-østerrikske demokrati er på villspor?

Mulig det, men vi trenger ikke alltid å markere vår egen juridiske rett på en sårende måte.

Krusifikset
Krusifikset, Jesus på korset, er kristendommens sterkeste symbol. De siste hundre år har det blitt avslørt en mengde sex- og overgrepssaker både i de katolske, protestantiske og frittstående kirkesamfunn. Den karikaturen som i denne kontekst står klarest fram er denne:

På korset henger en tornekranset Jesus med erigert penis.

Foran ham står menn i prestekapper og madonnaskikkelser. I en endeløs rekke bærer de fram skrikende små gutter og små jenter, klargjort for overgrep. Tegningen illustreres med Jesu egne ord; "La de små barn komme ..."

Vil jeg være en ytringsfrihetens helt om jeg lager en slik tegning til de skandalene som nå rulles opp? Er det slik vi, i forhold til etikkens gyldne regel, vil fremme demokratiets fremste verdi, ytringsfriheten?

Dårlig karikatur
I motsetning til karikaturhyllerne i nettdebattene, tror jeg man skaper mer fred ved å bruke vett og forstand. Dessuten er en slik karikatur like dårlig som hån av Muhammed. For det er ikke Jesus, men hans tilhengere som begår overgrepene. I debatten sauses det begredelige menneske sammen med religionens symboler. Og det er usaklig.
Selv avstår jeg fra å tegne den beskrevne Jesus-karikaturen, fordi jeg ikke ser noen aktverdig grunn til å krenke kristnes følelser, selv om jeg ikke deler deres tro.

I hån-styrke er en pedofil Jesus på korset og Profeten som gris og terrorist noenlunde likeverdige.

Slutt

 

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no