...

Verdisynet i denne artikkelen er nyttig å ha med seg i funksjonshindras frihetskamp. Artikkelen er av eldre dato. Men verdiene i den er universelle og begrenses ikke av tid og rom.

 

Menneskeverd kan ikke gradbøyes

Dommer Hanne Sophie Greve: - Først funskjonshemmede, så jøder, så sigøynere; - et samfunn som støter ut enkelte grupper, kan ende opp med ikke å ha plass for noen.

Tekst og foto: Terje Marøy

 

HSGreve2.jpg

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hanne Sopihie Greve ved rester av Berlinmuren. ”Samfunnet skal tilpasses mennesket, ikke omvendt.," sier hun

 

 

 

 

 

 

"Aldri mer", har vært Europas storslåtte løfte til sine borgere etter at nazistenes ideologi kollapset for en mannsalder siden.

Så falt det ene østdiktaturet etter det andre sist på 80-tallet. Diktaturene tok aldri oppgjør med gamle konflikter og ideologisk grums, de la lokk over det hele. Under lokket, gjennom påtvungen taushet, levde motsetningene sitt eget liv. - Da lenkene ble fjernet av Michail Gorbatsjovs perestroika og glasnost, eksploderte land etter land i blodige indre feider. Europa lærte hvor farlig det er å hindre en ytringsfrihet som kunne behandlet og forebygd motsetningene gjennom 50 år, sier Hanne Sophie Greve - tidligere norsk dommer ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

I dag er hun lagmann i Gulating lagmannsrett. Hun leder også Europarådets overvåkingsorgan mot menneskehandel - GRETA.

 

Bolverk mot grusomhet
FNs menneskerettighetserklæring og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen oppsto nettopp som et bolverk mot den menneskefiendtlige tenkning bak nazi-ideologien og de grusomheter som fulgte. - Først isolerte de og tok livet av mentalt funksjonshemmede, så epileptikere, senere dem med fysiske funksjonsnedsettelser. Med samme tankegang skjedde drap på sigøynere, jøder og politiske motstandere. Et samfunn som begir seg inn på å utelukke enkeltgrupper kan ende opp med ikke å ha plass til noen. Menneskerettighetsdomstolen ble etablert for å påse at Europas stater aldri mer skulle utvikle et slikt pervertert menneskesyn, forteller Greve.

 

Enda en gang
- Likevel fikk vi Bosnia, der trolig mer enn 200.000 mennesker ble tatt, under foregivende av at de hadde feil etnisk tilhørighet og var på feil sted til feil tid.

I dette infernoet ble Hanne Sophie Greve internasjonalt kjent. Hun var den som frontet menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser. Mange gir henne æren for å ha drevet fram krigsforbryterdomstolen for Balkan.

Mange av oss har sett et engasjement og en juridisk karriere som i mer enn 30 år har vakt dyp respekt for denne kvinnen. Dødsmarkene i Kabodsja, Greve var med på oppryddingen. Kambodsjanske flyktninger var tema for hennes juridiske doktorgradsarbeid i 1988.

Rettferdighet for naziofre som har falt utenfor, Greve har engasjert seg.

 

Krenkes
Fra 1998 til 2004 var hun dommer i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg EMD.

- Menneskerettighetene krenkes hver dag i de fleste europeiske land. Noen av sakene havner hos oss, og vi prøver å vise vei i et vanskelig terreng, sier hun.

- Norge har fått flere dommer mot seg, men antallet er meget lite sammenlignet med det som gjelder for nesten alle andre land, sier Greve. - Menneskerettighetene står over den nasjonale lovgivning, slik at de fellende dommene i Menneskerettighetsdomstolen vil tvinge fram justeringer i lovverk eller praksis i de statene som har sluttet seg til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

 

Menneskeverd
Det er alminnelig anerkjent at det fortsatt er langt igjen før alle har like muligheter; det være seg i vårt som andre europeiske land. For Hanne Sophie Greve er menneskverdet en universell verdi, som gjelder alle. Rase, religion, sosial status, mental eller kroppslig utrustning gjør ingen forskjell - vi er alle like mye verdt. - Det er ingen tvil hos oss i domstolen om at Den europeiske menneskerettighetskonvensjons individuelle rettigheter må forstås bokstavelig. Menneskeverdet kan ikke gradbøyes. Når det brukes ord som "alle" og "enhver", så er det ikke rom for å utelate noen grupper, uansett om vi snakker om kroppslige eller mentale funksjonshemminger. Når det heter at "ingen" skal utsettes for diskriminering eller overgrep gjelder også det alle, sier hun.

Hun angriper forskjellssamfunnet. - Så langt det er rimelig er det samfunnet som skal åpne seg for funksjonshemmede, og ikke forlange at den funksjonshemmede skal tilpasse seg når dette ikke er gjørlig eller rimelig.. Dette slo vi fast blant annet i en dom som gjalt en talodomidskadd kvinne i England. Hun ble fengslet for forakt for retten. Hennes spesialtilpassede liggestol og en spesialtrent hund fikk hun ikke ta med seg ved soningen. Fengselets varslingssystem kunne bare brukes av personer med armer, hun ble kald uten å kunne varsle. En rekke forhold slo ekstra uheldig ut for kvinnen. Vi tok ikke stilling til selve bruken av fengselsstraff, men vi slo fast hennes rett til å få soningsforholdene tilpasset sin situasjon. Prinsippet i dommen gjelder også for de dagligdagse forhold.

Funksjonshemmede er ikke nevnt spesielt i menneskerettighetskonvensjonen. Det mener Greve er en styrke. - Heller ikke gamle og syke er nevnt. Det har domstolen tolket som at alle har samme rett til vern om sine grunnleggende rettigheter. For funksjonshemmede kan det bety tekniske tilpasninger og assistanse i forhold til funksjonsnedsettelsen for å dekke dagligdagse behov. Det er ingen eksempler på dommer som ikke gir lik rett til alle.

 

Sivilisasjon
Graden av sivilisasjon i et samfunn speiler seg i evnen til å inkludere alle. Et sivilisert samfunn må organisere seg for å ivareta hensyn som ikke ordner seg selv. Et slikt samfunn må treffe sine verdivalg i favør av det enkelte menneskes iboende verdi og verdighet.

Hun advarer likevel mot å fordele skyld. - Menneskerettighetene utvikler seg ikke hvis vi bare spør hvem overgriperen er. I stedet må vi konstatere at et overgrep har skjedd - og så arbeide for at det ikke skal skje igjen.

Hun advarer mot å snakke om "funksjonshemmede" og "funksjonsfriske" - de og vi - for det er ikke grunnlag for å sette grupper i bås. - Alle er vi født svake - og vi dør svekket. Ofte er det tilfeldig om vi blir fysisk eller psykisk i stand til å gjøre noe som helst. Mennesket er skjørt. Uten forståelse for vår egen og andres sårbarhet klarer vi ikke å skape et samfunn som er åpent for alle. Mennesker i ulike stadier og med forskjellig utrustning er alle inkludert i det overordnede verdibegrepet "menneske". Alle regler skal tolkes i forhold til "menneskets" behov, og det skal ligge i det siviliserte samfunn helhetstenkning. Det er en illusjon å tro at ikke alle er avhengige av hverandre. Samfunnet er en vev, der vi alle er tråder og har en gjensidig betydning.

 

Det rettferdige samfunn
- Det å diskriminere betyr å forskjellsbehandle. Lovgivers oppgave er å behandle det like likt og det som er forskjellig, forskjellig. Det viktige og vanskelige er å avgjøre når en forskjell er relevant. Ofte er vi godt hjulpet ved å stille spørsmålet; hvordan ville jeg oppfattet situasjonen om det var meg som var i den annens sted.

- Det er knyttet et forbud mot diskriminering til de menneskerettighetene som er omfattet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Bestemmelsen forbyr diskriminering, både på grunn av eksempelvis rase, religion, politisk oppfatning, og annen status. Mental eller fysisk utrustning er ikke nevnt. Men utrustning skal ikke ta fra den enkelte de grunnleggende menneskerettigheter, og da må ofte samfunnet tilpasses individets behov.

Men derfra til å skape et rettferdig samfunn har vist seg vanskelig.

Aristoteles hevdet at det er nødvendig med både innlevelse og medfølelse for å forstå hva som vil være moralsk rett. Etikkens gyldne regel er å gjøre mot andre hva man vil andre skal gjøre mot en selv. Et rettferdigere samfunn kan langt på vei skapes utfra hvordan vi selv ville ønske å bli behandlet i en tilsvarende situasjon, understreker hun.

- Helt å unngå diskriminering er en vanskelig øvelse, for hvor går grensen mellom det man kan gjøre og det man ikke har anledning til?

- Diskriminering har to hovedgrunner. Det ene er en bevisst uvennlig innstilling overfor en gruppe. Urimelige holdninger er gjerne en kombinasjon av personlig usikkerhet og forakt for det som skiller seg ut. Både enkeltindivider og samfunnet må slåss mot slikt.

- Det annet er ubetenksomhet og uvitenhet. Man er ikke oppmerksom på valg som rammer andre. Her må vi alle våkne opp.

 

Tilgjengelighet
Hanne Sophie Greve er sterk tilhenger av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft i 2009.
- Et åpent samfunn må i størst mulig grad være tilgjengelig, ellers har vi ikke noe virkelig åpent samfunn. At gamle bygg er utilgjengelige får ofte så være, det tar tid og ressurser å utbedre, selv der hvor det ville være ønskelig. Men det er ingen unnskyldning for å bygge en ny utilgjengelig bygningsmasse. Arkitekter må utfordres på funksjonalitet, og så får gode arkitekter gjøre funksjonelle bygg estetiske. Heller ikke bør samfunnet kjøpe eller leie utilgjengelige bygg der det finnes andre reelle alternativer.

Transport og tjenester forøvrig må ha samme utgangspunkt, kunne brukes av alle.

- Likevel vil et menneske i en rullestol møte mange praktiske barrirer. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er nettopp et tiltak som skal gi en person med funksjonsnedsettelser mulighet til å leve livet på sine egne premisser.

- BPA er dyrt, hevder mange kommuner?

- Det er jeg ikke så sikker på. Det er trolig dyrere å bygge institusjoner, der den livskvaliteten vi ønsker for oss selv ikke blir tilgjengelig for beboerne på samme måte som når de selv får prioritere sin levemåte, når de er i stand til det.

Hanne Sophie Greve mener det er viktig at vi ikke lar oss avskrekke av offentlig uforstand i forhold til mennesker med funksjonsnedsettelser. Det krever også årvåkenhet for å påse at omtanke ikke forveksles med overstyring. - Jeg tror ikke at offentlige myndigheter ikke vil gi rom for at den enkelte skal styre sitt eget liv, sier hun og understreker at egne prioriteringer i livet er en viktig side ved den menneskelige verdighet.

 

Helt enestående
I alle religiøse og filosofiske retninger er menneskeverdet satt høyt. I vår kristne tradisjon er mennesket skapt i Guds bilde. - Dette ideale syn på menneskeverdet skal vi alltid betone. Det gjør meg ydmyk overfor mennesket - for mennesket er ufattelig og helt enestående.

 

Epilog

Dette intervjuet ble skrevet i 2003 for Norges Handikapforbunds Ungdom og har ligget på nettsidene deres siden dengang. Da var Hanne Sophie Greve norsk dommer ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg - EMD. Her har jeg bare oppdatert hennes nyere ståsted.

Flere av hennes utsagn i denne artikkelen ble en vekker for mange funksjonshindra som fikk sett seg selv i et uvant og riktigere perspektiv. Derfor har hun også blitt sitert fra dette intervjuet i utallige fora.

Ett av hennes svar forbauset meg dengang. Jeg spurte:

- BPA er dyrt, hevder mange kommuner?

Hun svarte:

- Det er jeg ikke så sikker på. Det er trolig dyrere å bygge institusjoner, der den livskvaliteten vi ønsker for oss selv ikke blir tilgjengelig for beboerne på samme måte som når de selv får prioritere sin levemåte, når de er i stand til det.

Jeg innså berettigelsen av BPA, men klarte ikke å følge hennes utgiftsperspektiv. Så havnet jeg i et 50-årslag i januar 2010. Verten og fire av gjestene brukte rullestol, fire av dem hadde også funksjonsnedsettelser i armene. Men alle var i fullt arbeid. Med Greves ord i hu snoket jeg dem opp i skattelistene.

Samlet betalte disse fem cirka en million kroner i skatt. Samtidig sparte de Staten for 1,4 millioner kroner i uføretrygd. Per år! Dette blir pluss i samfunnsregnskapet på 2,4 millioner 2008-kroner, eller 48 millioner 2008-kroner i løpet av 20 år. Herfra kan en trekke den del av BPA-utgiftene som måtte overstige kommunens lovpålagte oppgaver overfor dem. Siden de kunne styre assistansen etter eget hode, i stedet for å vente på hjemmehjelp, ble ikke forskjellen stor. I tillegg kan samfunnet generelt nyte godt av at nære slektninger av yngre funksjonshindra kan ta seg arbeid i stedet for å være hjemme.

***

 

 

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no