...

Soldatene våre skal støttes

Krig skader folk. Norge har aldri klart å håndtere skadde krigsveteraner på en verdig måte.

Av Terje Marøy

Når Stortinget vedtar krig for å gjennomføre sin utenrikspolitikk, ligger det noen alvorlige erkjennelser implisitt i vedtaket.

Sivile i krigsområdet blir drept.
Motpartens soldater blir skadet eller drept.
Egne soldater blir skadet eller drept. Skadene vil være av både fysisk og psykisk art.

Dette er en uunngåelig side når Stortinget vil gjennomføre sin politikk med våpen. Det eneste vi ikke vet, er antall døde og sårede, når disse blir drept eller såret, og hvor mange de blir.

Selv er jeg innbitt motstander av Afghanistan-krigen. Det er mange grunner til det, som jeg vil belyse i andre artikler. I forhold til soldatene våre vil jeg imidlertid påpeke at skiftende regjeringer ikke har gitt dem sannferdig i informasjonen. Det vil jeg også belyse i andre artikler.

Alene
Når politikerne har avlevert sine honnør-taler om soldatenes offervilje, har de som oftest snudd ryggen til så fort de går ned av talerstolen. Skadde soldater, som ofret seg for å gjennomføre demokratiske vedtak fra de samme politikerne, blir overlatt til seg selv. Ofte i økonomisk og sosial ruin. Slik gjør myndighetene skadene verre enn de behøvde å være.

For en tid tilbake la pårørende-foreningen til krigsveteranene SIOPS fram en levekårsundersøkelse som var dyster lesning. Gutta sliter med plager som en interesseløs sog giddesløs stat gjør verre.

- Vi må ta et moralsk ansvar, sa Arbeiderpartiets representant i salen. Det kunne han si, vel vitende om at et moralsk ansvar er atskillig billigere enn et reelt og juridisk fundert ansvar. Hvis man legger nordsjødykkerne til grunn, så er det moralske ansvaret cirka 60-80 prosent billigere enn et reelt ansvar ville vært.

Kameratstøtte
Ett av de tiltakene som har fungert er Kameratstøtten. Den har fått offentlige midler til driften, som ellers har vært dugnadsbasert, som det ligger i navnet. Svært mange har hatt stor nytte av å kunne snakke med andre som vet hva hva krigsoppdraget innebærer utenfor byråkratenes kontorpult.

Det er enighet om at støtten har lindret smerte og hindret selvmord. Både blant soldater og nordsjødykkere er selvmiordsraten mye høyere enn i normalbefolkningen.

Avsluttes?
Prosjektet er nå inne i sin avslutningsfase. Som veteran fra Libanon ble jeg bedt om å besvare en spørreundersøkelse, som skal gi innspill til om tiltaket skal avvikles eller videreføres. Jeg besvarte spørsmålene etter beste samvittighet.

Men konklusjonen av spørreundersøkelsen må ikke baseres på flertallets opplysninger om at tilbudet er uaktuelt. Over 90 prosent har så langt kommet fra NATO- og FN-oppdrag uten plager. Svarene fra de 2-10 prosentene som sliter må være beslutningsgrunnlaget.

Min kommentar til spørreundersøkelsen gjengis her:

"Jeg kommer neppe til å bruke tjenesten selv, siden jeg ikke har plager.

Men jeg har møtt mange som har hatt glede av den. Jeg har også henvist kolleger til dere.

Så lenge vi er i krig eller i krigssoner vil det være uansvarlig å legge ned tilbudet. Vi vet at psykiske senplager vil komme, vi vet bare ikke hvor mange, og når de dukker opp. Men mellom to og 10 prosent vil slite. Disse skal ikke være alene med plager som politikerne gjennom sine vedtak har påført dem.

Nå samfunnet ber ungdom ofre liv og helse for å gjennomføre norsk politikk, så er det samfunnets plikt å ta vare på dem som rammes. Finansiering av kameratstøtte er en selvfølgelig del av et mangfoldig tilbud om ettervern.

Jeg er overbevist om at kontakt med noen som forstår hva man prater om, både har og vil forebygge selvmord, og dempe psykiske plager.

Hertil kommer at byråkratisk uforstand har gjort motbakken ekstra tung for mange. Mye må ryddes opp i før kontoristene forstår at opplevelsen ute fortoner seg annerledes enn teoretisering av problemstillinger her hjemme.

I Libanon satt jeg med en jobb i UNIFIL HQ som medførte at alle repatrieringssaker skulle innom meg, både norske og utenlandske. Da slo det meg at vi befal håndterte avvikende oppførsel disiplinært. I stedet for hjemsendelse for medisinsk oppfølging, ble soldater og befal sendt hjem til disiplinær forføyning og vanære.

Ingenting kan forhindre at ansvarlige offiserer også i fremtiden håndterer undergitte på en uforstandig måte. Kameratstøtte kan avhjelpe konsekvensene av vår uforstand."

Slutt

 

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no