...

 

Barnekonvensjonen: Flere lovbrudd i Skah-saken

Noen ganger krysses rettsregler. Da kan det være rett å bryte en lov for å oppfylle andre og viktigere hensyn.

Av Terje Marøy,

 1265186508911_226.jpg 

VG møtte den tidligere etteretningsagenten «Petter» i går. 

Foto: Trond Solberg 

 VG har i en serie godt balanserte artikler belyst virkelighetens versjon av Jan Guillous "Men inte om det gäller din dotter". Spesialsoldater har tatt seg inn i Marokko for å redde to norske barn.

Selvfølgelig er dette dramatisk. Det krever en gjennomgang både rettslig og politisk. Men det overordnede spørsmålet blir: Hva skal gjøres i en sak der norske borgere de facto holdes fanget mot sin vilje i et fremmed land, og i strid med en norsk dom?

Dette handler ikke mest om at to soldater og har gått ut over sine fullmakter, men om hvordan myndighetene skal opptre i slike saker. Hittil har UD ofte vist seg handlingslammet i denne type saker. Det åpner et større rom for nødrett. For det er ikke slik at disse soldatene ensidig har handlet lovstridig. Nødrett er en sikker del av norsk rett, og kan brukes til deres forsvar. Nødretten står, i hvert fall i lekfolks øyne, ekstra sterkt når overgrep begås mot barn.

UDs lovbrudd
I tillegg fins et overordnet perspektiv. Barnekonvensjonen  står over annen norsk lovgivning, og den er nedfelt i den norske menneskerettighetsloven. Den slår fast at barnets beste er barnets rett. Likeså at barn skal høres i barnefordelingssaker. I denne saken ønsker barna å være hos mor, og dette er stadfestet i dom. Så langt er det hevdet at barna ble mishandlet hos far, noe som understøttes av at de tidligere hadde rømt og bedt ambassaden om hjelp.

Siden UD den gang sendte barna hjem til sin far, og slik utsatte dem for overgrep i form av isolasjon og trusler, har myndighetene selv brutt de overordnede menneskerettighetslovene. Slik har de bidratt til at nødrettssituasjonen for familien eskalerte.

I siste fase gjorde UD rett. Det skal verken Stein Haugen eller Støre skjemmes over.

Faremo tar feil
Jeg tar avstand fra forsvarsminister Grete Faremos kontante utsagn om at soldatene har handlet helt uakseptabelt. Soldater som andre skal kunne begå nødrettshandlinger. Israel ville aldri bedt om unnskyldning for å frigjøre israelske gisler. Storbritannia, USA og Frankrike har solide tradisjoner for å hente ut sine borgere når disse er berøvet friheten i et annet land.

I denne saken er ikke våpen involvert. At ei fortvilet mor benytter spesialsoldater for å ivareta barnas eget ønske og rett, er likevel naturlig. Vi er trent for både å improvisere og løse oppdukkende problemer. Hvis situasjonen eskaleres, har vi et større manøverrom for ikkevold enn en utrenet sivilist.

Problemet er, som VG også har påpekt, at ting kan komme ut av kontroll om slike saker utelukkende håndteres av frivillige på fritida.

Jeg stiller meg kritisk til UDs forsiktige linje overfor Marokko. Marokko proklamerer moral, rettferdighet og jus, men løftet ikke en finger for å beskytte barnas rett. De er da også på FNs liste over stater som ikke respekterer barns menneskerettigheter.

Forbilledlig
Når denne forbilledlige aksjonen skal evalueres, vil det være naturlig å se om det i norske beredskapslover bør åpnes for aksjoner når diplomatiske kanaler ikke fører fram. Alternativet i denne saken var jo at barn ble frarøvet sin barndom, om nå fremstillingen av Khalid Skah er korrekt. Det vil evalueringen gi svar på. I så måte veier barnas beretning og opplevelser tungt.

Forsvarssjefen kan prinsipalt gi honnør for soldatenes håndtering av nødrett. Om han må refse, kan han gi bot på ei krone fulgt av ros. Sivilt kan refselsen balanseres med Borgerdådsmedaljen.

Handlekraft og empati
Selv fikk jeg avskjed etter ordrenekt i Libanon i 1987. Overordnede hensyn som menneskerettigheter og ytringsmot kan fort bli taperen om folk skal avskjediges for å gjøre rett i tåkefullt lende. Det er vel så farlig som at ei mor og hennes medhjelpere opptrer i jussens grenseland.

For øvrig er vi i krig, en krig jeg personlig er kritisk til. Men jeg spør; Hvem vil soldatene i Afghanistan ha ved sin side? Soldater med handlekraft og empati, eller soldater som kryper av skrekk for politikere og byråkrater?

Avskjed er ingen løsning på denne saken.

Slutt

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no