...

Apartheid i Norge, og tause medier

Norge utstøter mange av sine borgere, hver eneste dag. Vi skulle tro at pressen sto på barrikadene. Men selv apartheid får passere uten forargelse.

Av Terje Marøy

Jeg har gått inn på nettsidene til Aftenposten, Dagbladet, VG, NRK og Klassekampen.

Resultatet er nedslående. De kan gjerne slå opp myndighetenes overgrep som enkelthendelser, rope fy og fordømme. Men når det kommer til de underliggende forhold, et system som systematisk undertrykker og stuer bort mennesker, fjerner dem fra statistikker, stigmatiserer dem i registre, nei da tier de.

 

Apartheid
Ordet betyr adskillelse. Det er det offisielle navnet på Sør-Afrikas raseskillepolitikk.

Men adskillelse er ikke et sør-afrikansk fenomen. Den norske velferdsmodellen og det demokratiske fungerende samfunnet vårt, er bygd av de sprekeste for de spreke. Så fort et menneske befinner seg i ytterkanten, eller utenfor, det definerte A4-menneske, trer utstøtelsesteknikkene inn.

Funksjonshindra har ikke borgerrettigheter som andre.

 

Nettsøk
I de fem mediene gjennomførte jeg nettsøk på profilerte frihetsikoner.

 

 rosaParks_stor.gif  ratzka.JPG

 

Rosa Parks

En mengde treff i alle de fem mediene.

Nelson Mandela
En mengde treff

Martin Luther King jr .
En mengde treff

Adolf Ratzka
Null treff i norske medier, 61.000 på Google

Ed Roberts
Null treff i norske medier

Ratzka og Roberts betyr det samme for funksjonshindra som Martin Luther King og Rosa Parks for svarte. De har gitt det ideologiske fundamentet for norske funksjonshindras frihetskamp.

Roberts er død, men Ratzka som av Time ble kåret til en av Europas mest visjonære, er høyst oppegående. Han driver i dag Independent Living Institute http://www.independentliving.org/ i Stockholm.

 

ULOBA
Ratzkas og Roberts independent living ideologi er videreført i Norge av den ideelle organisasjonen ULOBA, som har utviklet Borgerstyrt Personlig Assistanse BPA som et frigjøringsverktøy for personer med assistansebehov, se www.uloba.no.

Etter hvert har norske kommuner kommet etter, men det er langt fram til norske funksjonshindra er frigjort.

Man kan finne enkeltstående artikler om mennesker som Bente Skansgård, Knut Flaaum, Leif Sylling, Tone Norli og Vibeke Melstrøm, men vi finner ingenting om prinsippene de kjemper for.

Skansgård og Melstrøm er for øvrig styremedlemmer i European Network on Independent Living ENIL . Gjennom nettverkets møter med særlig EU-parlamentet reformeres EUs lovverk for funksjonshindras rettigheter, som gjennom EØS-avtalen vil bli norsk lov. Men hvorfor ligger i Norge, presset av mediene, i front i dette arbeidet?

 

Kampen
I Norge har JEG rett til:

  • Å studere hva jeg vil
  • Å jobbe med hva jeg kan
  • Nyte kultur
  • Være politisk aktiv
  • Arbeide i frivillige organisasjoner
  • Påta meg valgte verv
  • Gå på bedehuset når jeg vil
  • Feste når jeg vil og med hvem jeg vil
  • Ha sex når jeg vil, og innenfor (u)sømmelighetens grenser, med hvem jeg vil
  • Reise hvor jeg vil, med det transportmiddel jeg selv velger
  • Jeg har rettigheter både etter norsk lov og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner
  • Jeg kan gå på do når jeg er trengt
  • Og veldig mye mer.

Mange funksjonshindra har ikke disse rettighetene, med mindre de søker kommunen om lov. Hvorvidt de får lov til å ta ut en slik selvfølgelig levemåte, avhenger av den enkelte saksbehandler i norske kommuner.

 

BPA, borgerstyrt/sjølstyrt personlig assistanse

For mange er BPA eneste alternativet for å komme ut av sin isolasjon. I Sverige har dette vært en rettighet siden 1994. I Norge har alle partier lovt det samme, men har skjøvet ordningen ut i tid. De skylder på samhandlingsreformen. Men hva pokker - jeg understreker fyndordet - har praktisk assistanse i en lov om sosiale tjenester å gjøre?

I det offentlige Norge foregår en intens kamp for å begrense innholdet i BPA. kommune-norge er delt i spørsmålet.

Uten en lovfestet rett til BPA vil Norge alltid forbli en stat som utstøter og isolerer en del borgere, en stat med elementer av apartheid. Dette er ikke et spørsmål om penger, men om vi som samfunn i samråd med våre valgte politikere velger et apartheidsystem.

Motstanden mot BPA handler derfor om å finne argumenter som på den ene side tilslører virkeligheten, og på den annen side argumenterer for en lagdelt levemåte i Norge.

Det handler mest om penger. Ingen spurte de hvite i Sør-Afrika om de hadde råd til å gå med på å oppløse apartheid. Det måtte gjennomføres.

Men også denne saken er tosidig. Kan en funksjonshindra få løfte seg selv ut av trygdevesenet og inn i arbeidslivet, gir det et tosifret millionbeløp i pluss for spart trygd og betalt skatt i samfunnsregnskapet. Likeså vil mange nærstående også få mulighet til arbeid utenfopr hjemmet. 

 

Dyrt?

Kommuner som i høringssvaret sitt om lovfesta rett, går mot BPA, argumenterer økonomisk. Men de viser aldrti den andre delen av dette regnskapet. I januar var jeg i 50-årslag hvor det deltok fem mennesker som forflytter seg med rullestol.Fire av dem hadde funksjonsnedsettelser også i armene. Alle fem var i fullt arbeid.

Etter å ha snoket i skattelistene, fant jeg ut at disse fem over en 20-årsperiode bidrog med 48 millioner kroner i psrt uføretrygd og innbetalt skatt.

Joda, BPA koster, men det koster også å hindre ordningen.

 

Budsjett eller rett
Mens MINE rettigheter er forankret i Stortinget og Regjeringen, er funksjonshindras rettigheter forankret på saksbehandlernivå i kommunene. Søknader innvilges hvis man finner budsjettmessig dekning.

I Sverige er samfunnsdeltakelse for funksjonshindra definert som en menneskerettighet. Som sådan kan ikke det offentlige Sverige avstå fra å åpne samfunnet for alle, med begrunnelse i manglende budsjettdekning.

I Norge kan en kommune fortsatt sende et barn på gamlehjem. Men ingen vil finne på å avlyse første klasse fordi kommunen er blakk.

 

Synden
Selv om mediene er tause, skal ikke Stigmavakta la dem dø i synden. Vi vil selv grave fram saker om norsk apartheid. Når mediene en sjelden gang belyser en sak, ofte på en bra måte, skal vi henge over dem. Enkeltsaker dør etter få oppslag. Systemet må fotfølges kontinuerlig om vi skal få til endring.

Hvis vi får vekket pressen i disse spørsmålene, har vi en mektig alliert for forandring.

Slutt

 

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no