...

Fra Rosa Parks til Barrack Obama

Barack Hussein Obama er valgt til den 44. president i USAs 56. valgperiode, tre år etter at Rosa Louise McCauley Parks døde. En tornefull sti, med blod og smerte, går fra henne til ham. Han fikk ta det siste steget, som representerer et gigantisk sprang for reelt likeverd i verdens mektigste nasjon.

Av Terje Marøy

 

 Prolog:

Denne artikkelen ble skrevet da valgresultatet var klart. Politisk er Barrack Obama bundet av den amerikanske tradisjon som denne forfatter er svært kritisk til. Jeg ventet heller ikke de store endringer. Men fakta "on the ground" viser at en svart person har blitt president. Det er i seg selv et gigantisk sprang i en nasjon som er bygd på etnisk rensning og diskriminering. "We shall overcome," er en strofe som rinner meg i hu når jeg minnes denne historiske valgvaka. Min vinkling vakte knapt begeistring utenfor meg selv, så den ble refusert fra samtlige norske nettaviser.

Terje Marøy

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


210px-Official_portrait_of_Barack_Obama.jpg

Det er ikke Barack Hussein Obamas amerikanske politikk vi hyller i dagene etter det amerikanske presidentvalget. Vi hyller det han er blitt symbolet på. Amerikas forente stater er i stand til å velge en farget president. Nord-Amerika, seinere USA - symbol på etnisk rensning og rasisme i flere hundre år - har lykkes på et område som fortsatt er utopi hos oss selv.

- Det er ikke et svart USA, eller et hvitt USA, et latinsk eller asiatisk USA, et USA for funksjonshindra, eller et USA for dem uten funksjonshemming, ikke et USA for homo eller hetero, men vi ear "the United States of America" - et USA for alle, sa Obama da seieren var sikret. Rasisme som de politiske understrømmers mektige system kollapset i USA den 4. november 2008.

 

 

 

Rosa ...

 rosa_parks.jpg... ble født inn i et i en annen tid 4. februar 1913, samme år som kvinner fikk stemmerett i Norge, en tid da stemmerett for svarte fortsatt var utopi i USA. Hun fikk jobb som syerske, giftet seg Parks. 1. desember 1955 nektet hun å reise seg for en hvit mann på bussen i Montgomery i Alabama. Hun ble arrestert, og løslatt mot kausjon.

 

210px-Martin-Luther-King-1964-leaning-on-a-lectern.jpg

Slik startet også Martin Luther King jrs  borgerrettighetskamp. Bevegelsen vokste, mest var den demokratisk. Noen unge som Malcolm X - trodde mer på militant vold. Men man maktet i det store og hele å føre en fredelig kamp.

Svarte fikk en identitet.

 

 

 

 

 

SynligeAli.jpg

Svarte ble synlige på alle arenaer. I august 1960 danset en 18 åring i OL-finalen i lett tungvekt i Roma. Cassius Clay leverte en oppvisning som knapt noen hadde sett maken til. Begrepet som fulgte gutten - "Fly like a butterfly, sting like a bee" - ble unnfanget denne kvelden i Roma.

Gullmedaljen er borte for alltid. Det hjalp ikke at en mann med slavenavnet Cassius bragte heder og ære til USA, Han var fortsatt svart, en sønn av slaver. Symbolet på storhet - hans OL-gull - ble devaluert der og da. Han sveivet snora noen ganger rundt fingeren og slengte den ut i Ohio River. Ett eller annet sted i mudderet ligger den fortsatt. Senere, under navnet Muhammed Ali, sa han dette: - Ingen gul mann har noen sinne gjort meg noe vondt.

Han nektet å dra til Vietnam.

 

 

 

180px-Malcolm_X_NYWTS_4.jpgLenge ledet Martin Luther King jr marsjen. Den 4. april i 1968 ble han drept, samme skjebne som Malcolm X  møtte tre år tidligere.

Fire måneder etter Kings død fikk John Carlos og Tommie Smith det hvite Amerika til å rase. De sikret USA gull og bronse på 200 m i Mexico City, de olympiske lekene med så mange rekorder, og Bob Beamons legendariske lengdesprang på 8,90 m.250px-Carlos-Smith.jpg

John og Tommie trakk en svart hanske over sin ene hånd, bøyde hodet og løftet en knyttet neve. De brukte sitt livs stolteste øyeblikk til å vise black power, symbolet på at nok var nok. Der og akkurat da sto verden stille.

Der og da stoppet også deres karriere. Men de var sammen med så mange andre, på den samme stien og kjempet den samme kampen, som kronet Obama 40 år seinere.

 

 

 

 

 

For alle

Mohammed Ali var der ikke, men mange andre ungdommer var i Vietnam. De kjempet i en meningsløs krig for USA og et korrupt regime i Saigon. De kom hjem med store fysiske og psykiske skader, til et samfunn som var stengt.

De ble en del av borgerettighetsbevegelsen som til sist skulle knuse diskrimineringen av funksjonshindra i USA. Sammen med andre funksjonshindra slepte de seg opp trappa til Capitol Hill - og tvang gjennom Americans with Disdabilities Act (ADA). Loven forbyr diskriminering av funksjonshindra. Loven transformerte USA. Plutselig var det ikke bare svarte og hvite, men også funksjonshindra på buss, tog og trikk.

Mye gjenstår, men social security, sikre levekår - er den tyngste valgkampsaken til Obama. Obamas seier viser at folket vil ha et bedre Amerika for alle, og de tror at han er mannen som kan gi dem det.

I Norge? Der blir funksjonshindra stående igjen på perrongen, 53 år etter Rosas opprør. En utvannet norsk versjon av ADA-loven er vedtatt, uten mange av de amerikanske elementene. En svart eller brun norsk statsminister er kan hende ikke født ennå.

 

Fullbrakt

Valgvaken var de slitne øynes natt. Jesse Jackson - borgerrettighetsveteran - og mange med ham gråt. Deres øyne fikk se hva de aldri kunne håpe og se i sin levetid - en svart president, for et forent - Amerikas forente stater. Det er som man aner et sus fra en bibelsk tid: "Det er fullbrakt", verket er fullbrakt.

 
250px-Jesse_Jackson_at_Max_Palevsky_Cinema.jpg

 

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no