...

Norge - Amerika, diskriminering og kamp

Amerikas vei mot likestilling mellom storsamfunnet og minorittetene, er tornefull og blodig. Som i Norge vil kampen aldri ende, men forbedringer blir til mens vi går.

Av Terje Marøy

krabbe_capitol.gif

Diskrimineringen og kampen mot den - det onde og det gode - følges ad. USAs borgerkrig er ikke glemt. Den forbød slaveri, men ikke diskriminering.Først 90 år seinere fikk diskrimineringskampen styrke, og ga inspirasjon til også til norske borgerrettighetsforkjempere.

Sveipet nedenfor er ikke i nærheten av å markere alle merkesteinene.Men de er verdt å tenke over.

I Norge i dag er det funksjonshindra som diskrimineres mest.

"Jeg diskrimineres ikke som kvinne, men som funksjonshindra."(Vibeke M. Melstrøm)

Noen merkesteiner:
1814: Norges Grunnlov vedtas, med en paragraf som nekter jøder adgang til landet.

1850: Fornorskingspolitikk overfor samer, tvungen opplæring i og på norsk. Samisk i praksis forbudt i norsk skole, noen steder helt fram til 1950-årene.

1851: «Jødeparagrafen» i Grunnloven oppheves.

1881: Norge innfører en egen lov om skole for "døve, blinde og åndssvake", for at normalskolen skal "befris for moralsk og sosial smitte".

1913: Norge innfører - som et av de første land i verden - alminnelig stemmerett for kvinner på samme vilkår som menn.

1922: Karen Platou blir, som første kvinne, innvalgt på fast plass i Stortinget.

1940-tallet: Minst 250 000 funksjonshindra dør i Hitler- Tysklands utryddelsesprogram T4. Funksjonshindra og romanifolk i Norge tvangssteriliseres for å utrydde «uønsket arvemateriale ». Avliving av funksjonshindra "minusvarianter" i Norge blir dysset ned.

1945, lille julaften - åtte måneder etter holocaust: "dette er ikke noe å ta vare på," sa legene til Ann-Marit Sæbønes' mor og tilbød henne å hjelp til å avlive barnet, som manglet et bein og noen fingre. (Kilde; Sæbønes/Handikapnytt).

1950-tallet: Svartes borgerrettsbevegelse vokser fram i USA. Tvangssterilisering av funksjonshindra og romanifolket fortsetter i Skandinavia.

1955: Rosa Parks nekter å reise seg for en hvit mann på bussen, hun arresteres i Alabama.

1961: 4. August  Barack Hussein Obama blir født.

1963: Martin Luther King jr holder sin berømte tale «I have a dream ...» Også amerikanske funksjonshindra inspireres til kamp mot diskriminering.

1960-tallet: Tvangssterilisering av funksjonshindra og romanifolket fortsetter i Skandinavia.

1970: Rasismeparagrafen tas inn i norsk straffelov.

1970-tallet: Vietnam-krigen masseproduserer funksjonshindra i USA , og kampen mot diskriminering skyter fart i denne gruppen. Sterilisering av funksjonshindra og romanifolket fortsetter i Skandinavia. Norske funksjonshindra demonstrerer mot veldedighet.

1972: Homofile i Norge skal ikke lenger straffes for sin seksuelle orientering.

1975: Innvandringsstopp vedtatt i Stortinget.

1976: Ny norsk lov om integrering av funksjonshindra i normalskolen. Tilgjengelighetskrav til offentlige bygg i Plan- og bygningsloven. Fortsatt store mangler på skoler (og andre bygg) som er bygd etter 1976.

1977: Norsk psykiatrisk forening anbefaler å sløyfe homofili som diagnose.

1978: Likestillingsloven, som forbyr diskriminering pga kjønn, vedtas, 20 år før funksjonshindra får en tilsvarende lov.

1979: Norge blir første land i verden med eget Likestillingsombud.

1989: Sametinget opprettes som et representativt organ for samer i Norge.

1990: Americans with Disabilities Act (ADA) vedtas I USA.

1991: Legeforeningens råd for legeetikk: «Etter vår mening ville det være en stor fordel om tilstander som Downs syndrom og Huntingtons sykdom kunne utryddes helt. Dette gjelder også andre medfødte defekter.»

1991: ULOBA, andelslag for Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) blir etablert. Uten BPA vil mange funksjonshindra være utestengt fra samfunnet for alltid.

1992: Ann-Marit Sæbønes som overlevde sin første julaften i 1945, blir den første kvinnelige ordfører i Norges hovedstad.

1993: Partnerskapsloven gir homofile og lesbiske mulighet til å inngå partnerskap.

1995: Antidiskrimineringslov for funksjonshindra vedtas i Storbritannia og Uganda.

2000: Norske kommuner må ha tilbud om personlig assistanse.

2001: Den offentlige utredningen Fra Bruker til Borger (Manneråk-utvalget), som beskriver funksjonshindras situasjon i Norge, og foreslår konkrete tiltak, blant annet antidiskrimineringslov, legges fram.

2002: Stiftelsen Stopp Diskrimineringen  etableres og systematiserer innspill til lovarbeid for et diskrimineringsvern for funksjonshindra. Samenes nasjonaldag 6. februar blir offisiell flaggdag.

2007: Norge skriver under FNs konvensjon for funksjonshindras rettigheter, men ratifiserer ikke.

2008: En antidiskrimineringslov for funksjonshindra legges fram for Stortinget.

70 prosent av norske kommuner går inn for BPA. Kommunenes sentralforbund og 30 prosent av norske kommuner vil fortsatt nekte funksjonshindra råderett over eget liv og normal livsutfoldelse i arbeid og fritid. 12K-samarbeidet i Vestfold vil begrense funksjonshindras råderett over eget liv til det som kan dekkes av 20 timer sjølstyrt assistanse i uka.

2009: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven innføres 1. januar. Funksjonshindra har mobilisert for at dens innhold ikke skal ende som sovende paragrafer.

2010: Regjeringen Stoltenberg går mot Arbeiderpartiets, Senterpartiets, SVs og en samlet opposisjons ønske om lovfesta rett for funksjonshindra til å få sjølstyrt/borgerstyrt personlig assistanse (BPA).

Fremover:

Kampen for et likestilt samfunn, der folk blir bedømt for dem de selv er, i stedet for hvilken gruppe de tilhører, vil fortsette inn i en uoverskuelig framtid. Likeså kampen for å bevare oppnådde goder.

Flere funksjonshindra hevder at det i deres europeiske hjemland diskuterers om abortlovgivningen skal utvides til å avlive levende fødte funksjonshindra barn. Stigmavakta går ikke god for påstanden, men vil undersøke og evt. komme tilbake til dette i en egen artikkel.

Foreløpig slutt
...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no