...

Prolog:

Frida kommer hjem

Ree kommune har snudd. De bryter slett ikke Fridas menneskerettigheter lenger, slik det står i den eldre artikkelen nedenfor. Et enstemmig formannskap under ledelse av ordfører Thorvald Hillestad besluttet 5. mai 2010 at Frida skal flytte hjem igjen. Boligen blir tilpasset, slik at hun framover kan utfordres på sine egne forutsetninger, og leve livet sammen med sine nærmeste.

DDEs Levva Livet, er et spenstigere livsønske enn Omsorg i kommunal avlastingsbolig.

Stigmavakta takker Hillestad og resten av formannskapet, og minner om sitt eget slagord. "Ingen skal dømast for sine feil, men for evna til å rette dei."

Det er ikke lenger grunn til å kritisere Ree kommune i denne saken. Nå bør alle se framover. Fortsatt vil det sikkert være hindringer å krangle om, men formannskapet har nå lagt et helt annet grunnlag for Frida.

Takk også til advokat Katrine Hellum Øren, som etter fem års arbeid hos FNs høykommissær for menneskerettigheter, har tilegnet seg et helhetlig juridisk overblikk. Enhver juridisk regel må sees i forhold til andre, for å finne ut om et i og for seg lovlig vedtak er rimelig vurdert mot andre og viktigere regler.

Og ikke minst, uten at VG først hadde kjørt historien, hadde heller ikke Stigmavakta fanget den opp slik at vi kunne gripe fatt i de underliggende forhold, og slik fått varslet både familien om deres rettigheter, og bedt Hellum Øren om å engasjere seg.

Nå burde artikkelen nedenfor blitt strøket. Når den likevel ikke blir det, så er det fordi det fins mange i Fridas situasjon. Om noen av disse havner på dette nettstedet, vil de finne argumenter for bedre løsninger.

Terje Marøy

 

 

Apartheid: Ree kommune bryter Fridas

picture.aspx.jpg

menneskerettigheter

Ree kommune har plassert 13 år unge Frida Hallberg på institusjon. Dermed bryter de barnekonvensjonens regler om at barn skal bo i familien.

Av Terje Marøy

FNs barnekonvensjon er krystallklar. I alle beslutninger som berører barn, er barnets beste også barnets rett. Konvensjonen slår også fast at barn har rett til å vokse opp i sin egen familie. Barnekonvensjonen ble tatt opp i den norske menneskerettighetsloven i 2001.

Det er denne retten Re kommune med ordfører Thorvald Hillestad har fratatt

Frida. Det står om relativt beskjedne midler for å sluttføre tilrettelegging av familieboligen. Hjelpemidler er innvilget, og hjelpemiddelsentralen venter bare på at byggearbeidene kan sluttføres. Men dette har ikke moren Sonja Sanner råd til. Derfor har kommunen valgt å plassere i Frida i såkalt avlastingsbolig, som trolig koster det mangedobbelte av å sluttføre tilpasningene hjemme.

Apartheid
Apartheid betyr atskillelse. Den norske velferdssamfunnet er bygd av de sprekeste for de spreke. De som ikke passer i velferdsstatens A-4-norm, stues bort. De skilles ut fra hjem og samfunn rundt seg.

Familien skal beskyttes
I tillegg til barnekonvensjonen, slår også norsk lov og konvensjonen for sivile og politiske rettigheter fast at familien skal beskyttes. Det er rettspraksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) som klargjør prinsippet om at staten skal beskytte barnas rett til å være sammen med foreldrene. Barnekonvensjonen har forrang for andre lover, sier advokat Katrine Hellum Øren i advokatfirmaet Ness & Co.

Hellum Øren var i fem år utreder for FNs menneskerettighetskommisjon før hun begynte i privat praksis. Hun representerer samme advokatfirma som brøt ny mark for funksjonshindredes rettigheter i Katrine Bråtane-saken.

I snart ett år har Ree kommune holdt Frida i kommunal forvaring. Ettersom ordføreren er gjort oppmerksom på menneskerettighetskrenkelsen, er det åpenbart at kommunen bryter barnekonvensjonen og menneskerettighetsloven med forsett. Det kan utløse erstatningsansvar.

Underslått informasjon
Uten tilrettelagt bolig klarte ikke Fridas mor Sonja å ha barnet hjemme. Først ville kommunen plassere Frida i en eldrebolig, men endret dette til avlastingsbolig.

Vi spør ordfører Thorvald Hillestad om barnekonvensjonen er vurdert før kommunen fattet vedtak om omplassering. Det var ikke gjort. På spørsmål om hvorfor man valgte institusjon fremfor å la Frida bo hjemme, svarer Hillestad at løsningen ble valgt etter søknad fra hennes mor.

Her synes Hillestad å foreta en forenkling som kan være desinformasjon og ansvarsvegring på samme tid, hvis vi skal tro mor Sonja:

- Informerte kommunen deg om barnekonvensjonen og den juridiske retten Frida har til å bo hjemme?

- Nei, jeg hørte ikke om barnekonvensjonen før du informerte meg om den, sier Sonja.

Hun blir svært opprørt over ordførerens svar. - Ikke med et pip nevnte han Sonjas rettigheter eller alternativer. Det var etter forslag fra ham at jeg søkte om navlasting, som eneste alternativ når jeg selv ikke hadde hjelpemidler og tilgjengelighet hjemme. 

Overformynderiet
Frida fikk erstatning etter en ulykke hun var utsatt for, mer enn nok til å ferdigstille hjemmet. Men overformynderiet tillater ikke at Fridas egne penger brukes til å gjøre i stand hjemmet.

Trolig er dette formelt korrekt vurdert, ettersom det ikke er familiemedlemmers lommebok som avgjør hvilke barn som skal ha rett til å bo hjemme. Det er kommunens plikt etter menneskerettighetsloven å sørge for en slik løsning, hvis familien ikke selv har råd til å bygge om boligen. Alternativt må kommunen selv tilby en tilpasset kommunal bolig for hele familien. Det blir i så fall en dyrere løsning.

Likevel er overformynderens begrunnelse utilstrekkelig. Vergemålsloven av 1927 åpner for at barnets beste skal legges til grunn. Man skal være særdeles oppfinnsom for å tro at et funksjonshindret barn har det bedre i institusjon enn i et tilpasset hjem. Dessuten er vi ikke lenger i 1927 da barn med Fridas skader døde, og da funksjonshindrede ikke var nevnt i loven.

Uten å drøfte Fridas rett etter barnekonvensjonen og menneskerettighetsloven er vedtaket ufullstendig begrunnet, både av overformynderen, fylkesmannen og sivilombudsmannen.

Nok penger
I en reportasje i VG 6. juni 2009 hevder kommunen at de ikke har budsjettdekning for å la Frida bo hjemme. Men i dette spørsmålet står Fridas rett like sterkt som andre barns rett til skolegang. Det er utenkelig å utsette skolestart for førsteklassinger ett år fordi kommunen er blakk.

Men Fridas rett til å bo hjemme står juridisk i nøyaktig samme posisjon som seksåringers rett til skolegang.

Kommunene bruker hvert år mye penger på ting som har svakere rettsvern, som bygging av veier, oppussing av kirker, vedlikehold, bygg- og annleggsvirksomhet og mye mer. Utgifter til alt dette skal ha lavere prioritet enn Fridas menneskerettigheter, herunder retten til å bo hjemme.

Motvillig kommune
Det er ikke første gang Re kommune viser vrangvilje i forhold til funksjonshindrede.

Alle partier på Stortinget går inn for å lovfeste retten til borgerstyrt personlig assistanse BPA, som for mange vil være eneste mulighet til å leve fritt på egne premisser. Re kommune er med i det interkommunale 12K-samarbeidet i Vestfold. I sin høringsuttalelse til lovreformen gikk de mot en slik rett, hvis behovet var over 20 timer per uke.

I så måte er Hillestad på kollisjonskurs med SP-kamerater i den rød-grønne regjeringen.

Men konsekvensen av en slik innstilling er at funksjonshindrede i Ree må søke kommunen om lov til å gå på skole, søke arbeid, delta sosialt, delta kulturelt, delta i politikk, eller hva det nå måtte være en funksjonshindret innbygger måtte ønske. Dermed blir også mange av dem og deres pårørende henvist til uføretrygd og offentlige ytelser i stedet for å skaffe seg inntektsgivende arbeid.

Dyrt og dårlig blir betegnelsen på slikt, men det er en helt annen artikkel.

 


Spørsmål til og svar fra ordfører Thorvald Hillestad


Ordføreren i Ree kommune blir særdeles ordknapp når han spørres ut om Frida.

Spørsmål 1:
I tillegg til barnekonvensjonen, slår også norsk lov og konvensjonen for sivile og politiske rettigheter fast at familien skal beskyttes. Det er rettspraksis fra EMD som klargjør prinsippet om at staten skal beskytte barnas rett til å være sammen med foreldrene. Barnekonvensjonen har forrang for andre lover.
Hvilken juridisk vurdering har du gjort, og hvor finner du juridisk dekning for å ta Frida ut av hjemmet?

Ordfører Thorvald Hillestad:
"Re kommune forholder seg til mors søknader."

Kommentar: Kommunen brøt sin informasjonsplikt overfor familien, som ikke fikk vite om Fridas overordnede menneskerettigheter. Etter det har de brutt handlingsplikten i EMK mfl, som pålegger myndighetene å rydde opp i mennskerettighetsbrudd.

Spørsmål 2:
Av oppslag i VG den 6. juni 2009 fremgår det at overformynderiet i denne saken ikke tillater at Fridas egne penger brukes til å gjøre i stand hjemmet slik at hennes behov kan ivaretas der. Familien mangler penger til å ferdigstille privatboligen. Dermed oppstår flere dilemmaer.
Er det Re kommunes politikk at den enkeltes privatøkonomi skal avgjøre om et barn får rett til å bo med familien?

Ordfører Thorvald Hillestad: "Nei."

Kommentar: Like fullt har han med forsett opprettholdt en slik situasjon for Frida.

Spørsmål 3:
Barnekonvensjonen gir rett og plikt til omsorgsovertakelse ved misbruk/mishandling av barn. Her er ikke mistanke om slikt.
Jeg formoder at kommunen har fattet vedtak om omsorgsovertakelse. Hvordan forsvarer dere dette juridisk når det ikke er snakk om omsorgssvikt, jfr. Regelverket i barnevernsaker.

Ordfører Thorvald Hillestad: "Nei, det er ikke foretatt noen omsorgsovertakelse."

Kommentar: Virkningen blir den samme, for Frida er tatt ut av sitt hjem, men altså ikke på grunnlag av et lovlig fattet vedtak.

Spørsmål 4:
Helsedirektoratet har åpnet for Borgerstyrt personlig assistanse BPA i hjemmet til barn som trenger det, også barn med kognitive funksjonsnedsettelser. Mange i Fridas situasjon har fått innvilget slik assistanse. Det gjør også at morens helsetilstand er irrelevant for retten til å bo hjemme.
Omsorgsovertakelse er jo langt mer dramatisk enn en forsterket midlertidig hjemmehjelpsordning eller permanent BPA. Hva er grunnen til at dere ikke setter inn slike ordninger i Re kommune.

Ordfører Thorvalf Hillestad: "Jfr svar i pkt 3."

Kommentar: Vanskelig å forstå svaret. Men det må jo være noe i retning av at siden det ikke er foretatt omsorgsovertakelse, vurderer man heller ikke forsterket hjemmehjelpsordning, eller BPA. Ved ikke å gjøre en ting, gjør man heller ikke noe annet for å holde familien sammen.

Spørsmål 5:
Det fins jo utallige oppgaver i en kommune, som veivedlikehold, oppussing, bygg og anleggsvirksomhet, med mer, som ikke har samme rettsvern som Frida. Følgelig må slikt vike hvis overordnet rett gir budsjettsprekk i forhold til andre kommunale oppgaver.

Kan du forsikre leserne om at det ikke ligger økonomiske avveininger bak bortplasseringen av Frida?

Ordfører Thorvald Hillestad: "Ja"

Kommentar: Ordføreren hevder at penger ikke ligger bak håndteringen av Frida. Ledelsen i administrasjonen hevder derimot at det nettopp er mangel på penger som har fått dem til å legge Frida i avlastningsbolig. Den høyre hånd vet åpenbart ikke hva venstre gjør i Ree. Den valgte løsningen er trolig dyrere enn tilpasning av hjemmet ville være.

Spørsmål 6
Re kommune har gått i mot rettighetsfesting av BPA. BPA er for mange den eneste reelle mulighet for at innbyggere med assistansebehov kan ta samfunnet i bruk som alle oss andre.

Jeg noterer at Ree kommune her er i utakt med Senterpartiet sentralt og stortingsflertallet. Jeg har sett at høringsuttalelsen fra 12 K er ukjent for politikere i andre kommuner. Ble uttalelsen politisk behandlet i Re kommune?

Ordfører Thorvald Hillestad: "Ja, okt 2007."

Fire sitater:
John McKnight: En av vår tids største misforståelser er at velferdssystemet kan produsere omsorg. Det de da gjør, er å sette kjærlighetens maske på maktens ansikt.

Inge Lønning: Det verste du kan gjøre mot et menneske er å frata det ansvar og begrunne det i omsorg.

Margaret Mead: Tvil aldri på at en liten gruppe med bevisste og engasjerte borgere kan forandre verden. For til alle tider er det nettopp de som har gjort akkurat det.

Adolf Ratzka: Jeg er den største eksperten på hvordan jeg vil leve mitt liv.


Slutt

 

 

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no