Regjeringen vil ikke lovfeste rett til BPA

I begynnelsen av februar varslet Helse- og omsorgsdepartementet at den rød-grønne regjeringen likevel ikke vil rettighetsfeste Borgerstyrt Personlig Assistanse, BPA.

 

Av Terje Marøy

For mange funksjonshindra er en slik assistanseordning eneste mulighet til å kunne delta i utdanning, arbeidsliv og sosialt liv på linje med andre borgere av Norge. Før valgene i 2005 og 2009 lovte samtlige partier på Stortinget, pluss Rødt utenfor, at de gikk inn for rettighetsfesting av BPA, Borgerstyrt (brukerstyrt) personlig assistanse.

I Norge er BPA utviklet av funksjonshindrede selv på sine egne premisser gjennom det ikkekommersielle og ideelle andelslaget ULOBA. Se mer om ULOBAs BPA og begrunnelsen for ordningen her.

Bestyrtelse
Stor ble bestyrtelsen da Helse- og omsorgsdepartementet i begynnelsen av februar kunne melde at slik rettighetsfesting ikke vil komme under den rød-grønne regjeringen. Dermed vil retten til fritt liv reduseres fra en universell rettighet for alle norske borgere, til en almisse gitt av den enkelte kommune, basert på en underordnet saksbehandlers skjønn.

Stigmavakta reagerte også, og varslet partienes parlamentariske ledere i et brev 16. februar 2010. Der ba vi også om svar på spørsmål.

Les brevet her

Høyre
Høyre meddelte sporenstreks at de ville utbe seg en forklaring fra Regjeringen. De føler kanhende noe ekstra for dette, siden det var Erna Solberg som i sin tid foreslo rettighetsfesting.

Stigmavakta undrer seg derimot på hvordan det henger sammen at et fundamentalt menneskerettighetsspørsmål, som et samlet storting stiller seg bak, ikke lar seg gjennonmføre i løpet av åtte år. Er det Stortinget, Regjeringen eller embetsverket som styrer landet i de viktigste verdispørsmålene?

Status
Helse og omsorgsministeren har besvart Erna Solbergs henvendelse og varslet at ordningen vil bli rettighetsfestet likevel, men kan ikke si noe om når dette vil skje. Hun hevder at Solbergs kilder, (det må jo være meg), har misfortsått. I såfall er det hennes eget embetsverk som har misforstått, ettersom det var disse som gikk ut med opplysningen.

Et naturlig spørsmål er dette:

Hvordan kan det være vanskelig å gjennomføre en reform som alle partier er enige om, og som Sverige klarte å få til i 1994?

Slutt