...

 

Til ettertanke, andres og egne dikt

***

(Og størst av alt er kjærleiken)

Touch my soul

Please, touch my soul to let me see
that this is in fact my destiny
so, how live a life not chosen by me
to accept it and fill it with harmony?

Please, touch my soul to let me see
that to make my life beautifully
is by celebrate so gratefully
that after all I still am free.

Please, touch my soul to let me see
the greatest gift given to me
is to share, to love and to be free
this makes my life filled with harmony

Vibeke Melstrøm

 

***

(I byrjinga var)

Element av Alt

 

***

 (Ikkje for seint, så lenge vi lever)

En hustavle

Det er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.

Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Det at det var for sent,
da du skjønte dette.

Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav å klage.
Døgnet har mange timer.

Året har mange dage.

Arnulf Øverland

 

***

(Eit liv til låns)

Du Menneske

Æva var - æva blir
Dei to møtes her
der du - Menneske - er

Origo - ende og start
vil alltid vera der
kor du - Menneske - er.

Sjølve livet er her
kor du - Menneske - er
Grip det - hald det!
Di glede er her
kor sorga og er

Rettferd er ein farbar veg
der du - Menneske - rører deg
Rettferd er si eiga løn
Sterk er den som står
der andre snur - og går
Einsemd gjer deg vel
når den styrker di eiga sjel

Livet er største gåva
Kvar går du fram?
Sår du godt - og haustar vel?
Sår du ilt - og taper di sjel?

Vala er mange - Menneske
- og vala er dine
Vala er ille - og vala er fine
Oftast du får - slikt som du sår

Lagnaden byggjer du sjølv
Ikkje alltid gir den deg sølv
Du gjer godt - men tek mot ilt
Slik kan livet løne vilt

Æva var - og æva blir
Dei to møtes der - du framleis er
på siste dagen
når liv mot dauden lir

Der ser du at livet var
Såg du handa som inkje har?
Såg du tåra - som sorga bar?
Samla du deg sølv
- eller gav du av deg sjølv?

Framtida - Menneske - er di eiga
Lukke til - men den er berre til leiga

Terje Marøy

***

(Ein time, ei tåre, ei von)?

Du må ikke sove!

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til meg,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?
- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!

Igår ble jeg dømt
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter meg klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full.
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hva der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hva her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der finnes da vel skikkelig folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!


Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!


Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og oppglødd av mødrenes fromme svik,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være.
du vet, han vil vifte med sabel og flagg!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunne du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær.
Ute var glitrende stjernevær.

Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa Brenner!

Arnulf Øverland

 

***

 

 

 

 

 


 

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no