...
 

HUSET: Ragnvald Johansens bolig ble tvangssolgt av Finnmarkseiendommen over et opprinnelig beløp på 1.300 kroner. Foto: Bjørn Hildonen

Avisa Finnmarken har fulgt saken, faksimile 25.02.2010

Torpedert av Lindorff

Alle påstår at de gjorde hva de kunne. Likevel mistet en mann med hjerneskade huset for ei påstått ubetalt regning på 1319 kroner.

Brev til Justisdepartementets lovavdeling gjengitt nedenfor: 

Lindorffs redegjørelse ligger her.

Av Terje Marøy

Finnmarkseiendommen forvalter store offentlige eiendommer og rettigheter i Finnmark, herunder mange tomter som er bygslet ut til huseiere. Til bygslingsrett finnes bygslingsavgift, med legalpant i eiendommen. Det betyr at du kan kastes ut om leien, som for Ragnvald Johansen i Berlevåg er 1319 kroner i året, ikke betales.

Johansen har en kognitiv funksjonsnedsettelse etter hjerneskade. Han har rotet med innbetalingen. Men rotet er ikke verre enn at avgiften for 2007 og 2009 er betalt, mens det oppsto forviklinger rundt innbetalingen for 2008, blant annet fordi han brukte en blankett med feil KID-nummer.

Enden på visa var at inkassoselskapet Lindorff applaudert av Finnmarkseiendommen med politisk oppnevnt styre, manøvrerte ham gjennom inkassokverna, med økende omkostninger, inntil en politiker fikk kjøpe huset for en billig penge på tvangsauskjon. Finnmarkseiendommen fikk sitt, Lindorff fikk sitt og Johansen mistet barndomshjemmet sitt.

 

Torpedert

Fasit viser altså et resultat som går svart torpedovirksomhet en høy gang. Om han hadde stjålet et slikt beløp, ville konsekvensene for ham ikke vært i nærheten av slik resultatet ble. Jeg skulle tvile på at en av markedets torpedeoer ville gå så kontant til verks overfor en funksjonshindret mann.

Praksis med tvangsauksjon for legalpantekrav er ikke uvanlig. Ett problem kan være stigmaet ved ikke å kunne gjøre opp for seg. Dermed blir inkassoindustrien en tilnærmet skjermet næring, uten plagsomt innsyn fra pressen og andre som skal overvåke overgrep mot den lille mann og kvinne.

Indignert ber Lindorffs administrerende direktør Heidi Skaaret meg om å sørge for at de blir fritatt for taushetsplikten, slik at de kan gi sin versjon av saksforholdet. (Hun svarer ikke selv, men gjennom sin informasjonssjef). Men den forespørselen etterkommer jeg ikke. Jeg tar for gitt at folk som mister huset for småpenger enten har gjort noe rart eller ikke gjort noe i hele tatt, uten at jeg føler behov for å brette deres problemer ut.

Denne saken handler om at direktør Skaaret og ledelsen i Finnmarkseiendommen, som med alle sine ressurser og erfaring, og med tilgang til ulike sanksjonsmuligheter, ikke har klart å beskytte en uheldig borger mot en uforholdsmessig katastrofe. (Artikkelen fortsetter under bildet).

Lindorffs sjef Heidi Skaaret er flink til å gi råd, men bruker tilsynelatende ikke sin innsikt i forhold til vanskeligstilte debitorer. (Faksimile fra Aftenpostens nettprat 17. sept 2008)

Oppdatert  17.9.2008 kl.12:00-13:00
 

Hva betyr finanskrisen for din økonomi?

 
Heidi Skaaret i svarer på spørsmål om finanskrisen.

Vanlige prosedyrer

Lindorff og Finnmarkseiendommen har fulgt vanlige og tilsynelatende lovlige prosedyrer. Både i nåtid og fortid vet man at mange av de største overgrep har skjedd fordi man følger lover og regler, uten å bruke skjønn eller balansere mot andre regler.

Nå hevder kommunen at de ville betalt for Johansen. Imidlertid ville ikke Skaaret varsle dem, av hensyn til taushetsplikten. Men tvangsauksjon er i seg selv å gå ut offentlig på langt hardere vis enn en diskret henvendelse til kommunens hjelpeapparat.

Taushetsplikten er for å beskytte folk, ikke for å gi inkassoindustrien fritt spillerom. Vi har også noe som heter avvergingsplikt. Stilt overfor en slik fundamental endring i Johansens liv, kunne man uansett kontaktet sosialsjefen for å varsle om utviklingen. Det ville berget ham, og det ville i neste omgang spart kommunen for det ansvaret de nå må ta.

Ragnvald Johansen kvalifiserer til kommunal omsorgsbolig, til en stor kostnad. Er det rimelig at en kreditor og inkassoselskapet skal finne en løsning for ett års festeavgift med omkostninger, som i neste omgang påfører en uskyldig tredjepart utgifter som kan beløpe seg til flere hundre tusen, kanskje over millionen? Jeg skulle tro at Berlevåg har annet de kunne bruke et slikt beløp til.

 

Lovlig?

Lovligheten kan også diskuteres. Rett nok gir legalpant en rett til tvangsauksjon, mens andre lover som Den europeiske menneskerettighetskonvensjon EMK (art 8 mfl) og menneskerettighetsloven, beskytter folk mot urimelige rettsinngrep. Er det rettferdig rettergang å gjennomføre en tvangsauksjon, basert på et tingrettsvedtak, i slike tilfeller? Menneskerettighetene og det norske juridiske system er begge bygget på proporsjonalitet. Det skal være samsvar mellom handling og konsekvens. Når en tyv får et simpelt forelegg for å stjele 1319 kroner, blir det helt ut av proporsjon at en som roter med ei regning skal miste huset.

Dette spørsmålet har Stigmavakta på prinsipielt grunnlag tatt opp med Justisdepartementet mfl. Her er det grunn til å se på innøvd rettspraksis. Når det gjelder Johansen, har han gjennom sin advokat varslet søksmål, en sak som er så prinsipiell at Høyesterett bør anta den etter forenklet saksbehandling i lavere rettsinstans. Hvis en overordnet lovforståelse ikke kan beskytte ham og andre i hans situasjon, vil en rettskraftig dom kunne initiere en nødvendig lovreform.

Jussen er altså ikke så glassklar i favør av Finnmarkseiendommen som styrelederen og Lindorff hevder overfor Finnmarken, VG og på kreditors nettsider.

Å ha en rett er heller ikke det samme som at man skal bruke den i utide. Hva med å ta utlegg i omsettelig løsøre? Hva med trekk i faste utbetalinger som uføretrygd? Hva i ytterste konsekvens, å selge boligen gjennom megler for å få en høyest mulig pris, til gode for både Ragnvald, hans kreditor og "torpedo"?

Det var bevegelse i kundeforholdet, men innbetaling ble feilaktig registrert. Var det aktsomt å kjøre saken i en slik situasjon?

 

Rotete praksis forkludrer sakene

Folk i gjeldsklemme kan ofte fortelle at et krav kan være betalt mange ganger opprinnelig beløp gjennom morarenter og inkassosalær, men hovedkravet ligger der fortsatt.

For å strukturere gjelda bedre, bør myndighetene vurdere en endring i måten et mislighold gjøres opp.

Forslag: All innbetaling bør godskrives hovedkravet. Dermed kan man kvitte seg med hovedstolen. Da blir renter og omkostninger stående igjen. Dette er for en stor del papirverdier, hvor ingen har lagt penger på bordet. Slike krav er det normalt lettere å komme til en ordning med. (Jeg drar det imidlertid ikke så langt som å si at det ikke ligger realverdier i omkostningene. Inkassoselskapene og kreditorer har lagt arbeidsinnsats i innkrevingen som hverken skyldneren eller andre kan se helt bort fra).

 

Visste ikke?

Finnmarkseiendommen hevder at de har flere tusen bygslere, og at de ikke visste noe om Johansens funksjonsnedsettelse.

Både Finnmarkseiendommen og Lindorff er profesjonelle aktører som på generelt grunnlag visste nok. Ingen, absolutt ingen, lar hjemmet sitt gå på tvangsauksjon for et fillebeløp, med mindre det ligger noe alvorlig under. Om det underliggende forhold er kognitiv svikt, annen sykdom, rus, misforståelser, eller annet, så vet slike profesjonelle aktører at det må være noe galt.

Dermed fremstår denne saken, med en slik løsning, som i beste fall uaktsom. Aktørene som torpederte hans tilværelse er administrerende direktør Heidi Skaaret - Lindorff, daglig leder Jon Aarseth Meløy - Finnmarkseiendommen og styreleder Harald Larssen - ditto. De må regnes blant samfunnets støtter, med en samlet skattbar inntekt på vel 2,9 mill. kroner og en skattbar formue på vel 5 mill. kroner. (Alle tall fra 2008-ligninga).

Ragnvald Johansen, deres offer, har skattbar trygdeytelse på 81.097 og skattbar formue på null.

I gamle dager snakket vi om ting som er så enkle som å stjele sukkertøy fra unga. I dag heter det piece of cake, og er ikke lenger sosialt fordømt.

Det politisk oppnevnte styret, har vedtatt å legge om Finnmarkseiendommens rutiner for tvangsauksjon. Men de vil ikke bøte på tvangssalget.

Stigmavaktas motto er: "Ingen skal dømast for sine feil, men for evna til å bøte dei. " Vi vil følge utviklingen.

 

EPILOG om uklar informasjon

Et uavklart spørsmål i denne saken, som ikke kan avklares uten å gå i detalj inn på Ragnvald Johansens forhold, hvilket  jeg ikke vil, er om Lindorff er så klar i sin informasjon at kunder  forstår budskapet, eller alvoret i det. Derfor vil jeg bruke meg selv som eksempel. I følge testene på sesjon ligger jeg betydelig over gjennomsnittet i alminnelig evnenivå.

Høsten  2009 kom et krav på vel 700 kroner fra Lindorff med oppfordring om å gjøre opp gammel gjeld. Hva kravet gjaldt, sto ingenting om, og selv husket jeg ingenting om noe ubetalt krav. Jeg fikk opplyst at det gjaldt en forfalt strømregning fra 2007. Ettersom slike leverandører ikke venter i over to år på å stenge strømmen, og strøm på feriestedet mitt ikke var avstengt, fant jeg kravet underlig. Da fikk jeg nytt brev om at det gjaldt Lindorffs egne salærer som ikke var betalt, og en detaljert utgreiing om saken. Nå skjønte jeg mer.

Sommeren 2007 var jeg på reisefot i cirka tre måneder, og i de korte stundene hjemme flyttet jeg. En strømregning var blitt liggende, og jeg betalte den like før en tur til Amerika. Min betaling og Lindorffs purring krysset hverandre. Da jeg var hjemom en liten tur, lå det krav på forfalte omkostninger, vel 400 kroner, som ble betalt før ny tur til Irland, Luxenbourg og Strasbourg. Da jeg kom hjem, lå det nytt identisk krav på saksomkostninger, som jeg trolig har gitt blaffen i, i den tro at kravet og min innbetaling hadde krysset hverandre. Jeg hørte da heller ikke noe fra Lindorff før to år seinere, da med påplussning av morarenter og nye purreomkostninger.

Utfra historikken avviste jeg kravet og har ikke hørt noe mer. Jeg har da heller ikke et hus som kan tvangsselges. Tidsmessig faller dette sammen med råkjøret mot Ragnvald Johansen. Men jeg har ikke grunnlag for å mene om Lindorff i fjor høst satte i gang en aksjon mot skyldnere hvor det var rot om småbeløp.

Men hvis informasjonen til ham og andre skyldnere var like klar som informasjonen til meg, har Lindorff en jobb å gjøre internt med å kvalitetssikre innholdet i det som går ut av deres hus.

 

***

Brev til Justisdepartementets lovavdeling. Svaret vil også bli lagt hit.

 

Stigmavakta
Orgnr 994 115 227
Ellingsrudlia 27, 1400 Ski
Tlf: 917 02 481
tema@online.no
Bank: 2050 06 06100

Dato: 29.04.2010

Justisminister Knut Storberget
Justisdepartementets lovavdeling
Spesialrådgiver Georg Fredrik Rieber-Mohn
Alle via kommunikasjonssjef Gunnar Johansen

Kopi:
Justiskomiteen v/
Stortingsrepresentant Per Sandberg
" Jan Bøhler
" Andre Oktay Dahl
Direktør Tor Langbach, Domstolsadministrasjonen
Direktør Heidi Skaaret, Lindorff via pressekontakt
Styreleder Harald Larssen, Finnmarkseiendommen


SKJERMBREV
BESKYTTELSE MOT TVANGSAUKSJON ETTER LEGALPANTEKRAV

Stigmavakta åpner nettstedet stigmavakta.no i morgen. En av artiklene heter Torpedert av Lindorff. Saken reiser flere prinsipielle spørsmål som går langt utover denne ene saken.

SAMFUNNSINTERESSE
Når en bolig går på tvangsauksjon rammes også tredjemann, kommunen. Det bør ikke være slik at inndriving av småbeløp, i dette tilfellet 1319 kroner pluss omkostninger, skal påføre en liten kommune et kostbart sosialt ansvar.

Den som mister bolig har et sosialt krav på at samfunnet stiller opp med et egnet alternativ. I mange tilfeller er det snakk om at familier rammes.

SKYLDNER
Alle som står i fare for å miste sin bolig for småbeløp har rotet det til for seg selv. Men dette rotet har oftest en underliggende årsak, depresjon, sykdom, fattigdoms avmakt, rusproblemer, kognitiv funksjonsnedsettelse, osv.

Her vil jeg skyte inn. Folk som roter det til, eller ikke forstår jus-terminologi, og følgelig ikke kan ta alvoret inn over seg, kan tilbys personlig assistanse etter sosialtjenesteloven. I vårt tilfelle kunne trolig assistanse en time hver 14. dag for å gjennomgå post, forhindret hele auksjonen.

LEGALPANT VS PROPORSJONALITET
Legalpantekrav står sterkt, og kreditor er sikret med førsteprioritet i en eiendom. Dette brevet er ikke et angrep på denne retten.

Men å ha en rett, og utøve den på strengest mulig måte, er ikke riktig det samme.

Både menneskerettighetskonvensjonene og det norske juridiske system er bygd opp etter proporsjonalitetsprinsippet. Det skal være samsvar mellom handling og konsekvens. Det er ute av proporsjon når et lite krav skal medføre tvangsauksjon. Hvor grensa bør gå, skal jeg ikke gå inn på her.

I dette tilfellet mener jeg også at domstolen har syndet mot proporsjonalitetsprinsippet, simpelthen fordi det har blitt vanlig å løse slike saker på denne måten.

ENDRING AV PRAKSIS
Jeg tror at en innskjerpet praksis ikke krever noen lovendring. Det burde holde med et rundskriv. Justisdepartementet kan vurdere den siden av saken.

Når det gjelder bruk av rettsmidler i praksis, bør ikke inkassoselskapene ha det riktig så lettvint som i dag:

1. Småbeløp bør inndrives gjennom omsettelig løsøre eller trekk i lønn eller trygdeytelser.

2. Før tvangssalg av bolig bør sosialtjenestene kobles inn i alle tilfeller. Lindorff hevder at taushetsplikten forhindrer det. Men taushetsplikten skal beskytte den lille part, ikke gjørte det lettvint for en næring. Ved tvangsauskjon vil hele forholdet bli åpent kjent. En diskret henvendelse til sosialsjefen åpner for mindre dramatiske alternativer i alles interesse.

3. Tvangssalg av bolig bør aldri foregå uten at man først har forsøkt å selge gjennom megler for å få høyest mulig pris. Først etter en slik prosess kan tvangsauksjon være siste mulighet, og etter at gjelda har vokst til uhåndterlig størrelse. I mange saker har man sett at tvangssalget gir dekning eller delvis dekning til den første i køen av kreditorer, mens resten ikke får noe. Et regulært salg kan gi dekning til flere, og kan hende også noe til ny start for debitor.

Dagens lettvinte muligheter for kreditorer og inkassonæringen, er ikke i samfunnets interesse.

Dette brevet legges til artikkelen. Der vil også justisdepartementets svar bli lagt ut.

Med hilsen

Terje Marøy
Daglig leder og redaktør
Stigmavakta

 

 

 

 

 

 

 

 

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no