...

Språk til besvær I

Av Terje Marøy

(Varslingsbrev ligger nederst. Språk til besvær II ligger her)

Les også: De vanskelige ordene

Språk skaper holdninger, holdninger skaper atferd. Negativt språk skaper fordommer. Det trengs en språklig opprydding for at folk skal se på de andre  som en del av oss. Alminnelige ord og uttrykk kan ikke engang benyttes som skjellsord når vi tenker oss om.

Et positivt ladet språk, samler oss. Et negativt ladet språk, støter oss fra hverandre.

Jeg vil sitere professor og tidligere stortingsrepresentant Inge Lønning: "Det verste du kan gjøre mot et menneske, er å frata det ansvar, og begrunne det med omsorg." Tradisjonell språkbruk legitimerer slike overgrep.

 

Forslag

En arbeidsgruppe, gjerne under Språkrådet, bør gjennomgå stigmaspråket for å finne dekkende nyord som ikke stigmatiserer enkeltpersoner eller grupper. Stigmaspråket er internasjonalt. Norsk språklig nybrott kan trolig oversettes for å bedre holdninger til anneredeshet i verden. Et slikt prosjekt vil kunne gi et mangfold av nyord, der dagens gode alternativer kan gi et språk med mindre variasjon, og det er ikke nødvendigvis bra, språklig sett. I en slik gruppe må også funksjonshindra som selv har følt stigma og diskriminering i det norske samfunn være med.

 

Alternativer?

Stigmavakta omtaler et menneske som blir gjort funksjonshindra i møte med ugjestmilde omgivelser for "funksjonshindra". Ordet er nøyralt. En person med en "funksjonsnedsettelse" kan bli hindra av ei trapp. Jeg, og de fleste andre på min alder, blir funksjonshindra i møte med Mount Everest, en defekt bilmotor, braek dance, eller annet vi ikke fikser av egen kraft eller vilje. Disse to ordene hver for seg eller i kombinasjon erstatter fordommer i den samlingen av offentlig anerkjente skjellsord som knapt nok egner seg til skjellsord. Men en ser at mangfoldet i språket blir borte når jeg innskrenker begrepsbruken. Kanskje det ikke er et tap å miste ord som invalid, handikappa, vanfør, idiot, vanfør, krøpling og mye mer enn dette. Ordene er fra en tid da utøvere av legevitenskap var atskillig mer høytravende og folkefjerne enn i dag? Eller er det kan hende mulig å finne beskrivende nyord som ikke sårer og diskriminerer?

Men først

Uansett funksjonalitet er vi alle varianter innenfor arten Menneske. Før man i hele tatt vurderer å bruke ulike karakteristikker på mennesket, kan man se om dagliguttrykkene er tilstrekkelig. Dagliguttrykkene er hun, jente, kvinne, han, gutt, mann, osv. Dernest bør man tenke seg om før man bruker tjukk, tynn, skranten, handikappa og uttrykk som drar menneske inn i et økende stigma.

 

Ord og Utrykk

Nedenfor reflekterer jegf over noen eksempler. Siden artikkelen ble skrevet har flere organisasjoner bidratt med ei ordliste som i hvertfall er et godt stykke på vei mot et mer inkluderende språk.

 

Bruker - borger

Kommunene elsker ordet bruker, brukerne våre, osv. Manneråk-utvalget kalte sin innstilling om funksjonshindras samfunnsdeltakelse "Fra bruker til borger." Forskjellen er vesentlig. En bruker blir gjerne sett på som en utgiftspost i budsjettet, med klare begrensninger av hva somer mulig å få til av forbedringer. En borger har derimot rettigheter og plikter, som en hvilken som helst annen av kommunens innbyggere. Sjølstyrt personlig assistanse, kalles Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i kommunene. Den ideelle organisasjonen ULOBA, og BPAs utvikler i Norge, har derimot tatt til seg stortingsmedlingens fokus. De kaller BPA for Borgerstyrt personlig assistanse. Intensjonen er at ordningen skal være sjølstyrt. Men ettersom forkortelsen SPA vil forkludre den innarbeidede forkortelsen BPA i tusenvis av offentlige skriv, vurderer også Stigmavakta borger som en bedre beskrivelse enn bruker. I skolen sier vi elev eller student, positivt ladede ord, i stedet for å si bruker (av skoletjenester).

 

Fornavn

Respektfull medieomtale i Norge er først fullt navn, deretter etternavn i videre omtale. Unntaket er kongefamilien og umyndige barn. Derfor ligger det et element av umyndiggjøring, ofte over grensen til stakkarsliggjøring, når funksjonshindra svært ofte blir omtalt som Per og Kari, mens familieidentiteten i etternavnet blir nullet. For mennesker med en kognitiv funksjonsnedsettelse er dette konsekvent, som om de var en slags offentlig eiendom som er konfiskert ut av familien. Altså, en funksjonshindret mann Peder Ås, heter altså ikke bare Peder, men først Peder Ås - og deretter Ås, blant venner og bekjente, Peder. Bruk av fornavn er å gå inn i en intimsfære som man ikke skal gå inn i før man er invitert.

 

Funksjonsfriske

Ordet brukes ofte som motsats til funksjonshemma. Dermed blir det stigmatiserende. Hør på dette; funksjonshemma og funksjonsfriske. Du sykeliggjør en helt valig person med en funksjonsulikhet. Hvordan reagerer du selv på utskjelling av typen; - du må jo være syk.

De funksjonshindra personene jeg har møtt, har vært like friske som folk flest, syke i influensa-perioder, stort sett friske ellers. Når man setter funksjonsulikhet i en medisinsk kontekst, blirpolitikkens og samfunnets forestillinger nokså pervertert. Det åpner for at velferdsstaten definerer seg som et nødvendig omsorgsmiljø, som skal ta styring over livet til en frisk person.

 

Funksjonshindra

er mer en situasjon enn en person. Når en person møter en hindring han ikke mestrer på direkten, og kanskje ikke mestrer uten assistanse, er han hindra i forhold til denne situasjonen. En person med en funksjonsnedsettelse mestrer mindre av et dårlig tilgjengelig samfunn enn en person uten samme funksjonsnedsettelse. Dermed fratas hun/han samfunnsdeltakelse når de møter disse hindringene som ligger utenfor kroppen; en terskel, ei trapp, en høy fortauskant, en buss, et tog, en drosje, en restaurant, en teater-/kinosal, arenaen for et politisk møte, og andre steder som stenger deler av befolkningen ute. Siden hindringen ligger utenfor mennesket selv, kan samfunnet nokså enkelt åpnes opp for alle sine medlemmer, simpelthen ved å fjerne hindringene - og sørge for at nye hindringer ikke blir bygd. Et åpent samfunn bygges etter prinsippet om universell utforming.

 

Funksjonshemma

har en grei og en fordomsfull betydning slik ordet brukes i Norge. 

Greit: Ingen er funksjonshemma, men møtet med hindringene i samfunnet hemmer deg. I denne oppfatningen er funksjonshemma det samme som mitt valg av funksjonshindra.

Fordommen: For folk flest er funksjonshemma en beskrivelse av kroppslige egenskaper som det er lite å gjøre noe med. En hemming peker på at det er lite å gjøre hvis du ikke endrer deg selv. Det er ikke lett hvis du ikke ser, ikke hører eller ikke kan gå.

Når jeg velger funksjonshindra framfor funksjonshemma, skyldes det at hindra peker direkte på den hindringen som sanfunnet kan gjøre noe med. Den greie oppfatning av hemma betyr at man må omprogrammere hodene til over fire millioner nordmenn, og det er en langdryg affære.

 

Funksjonsnedsettelse

Dette er en fysiologisk, biologis eller kognitiv egenskap hos et menneske som gjør at møtet med omgivelsene blir mer utfordrene enn for mennesker uten denne egenskapen. Noen har nedsettelsen permanent. Andre har varierende grad av funksjonsnedsettelse gjennom livsløpet; - denne trappa eller dørstokken er forbasket når jeg hinker med krykke og knekt fot.

 

Funksjonsulikhet / funksjonsskilnad

Jeg tygger litt på dette, og liker faktisk ordet. Ulikhet er egentlig det normale ved å være menneske. Likhet fins ikke, så lenge forplantning og ikke kloning er formeringsmetode. Funksjonsulikhet viser at du klarer noe, jeg klarer noe annet. Begge trenger vi praktisk assistanse til det vi ikke mestrer gjennom egen innsats. Du trenger hjelp til å stå opp for å komme på jobb, jeg trenger hjelp til en bil som fusker. Du funker i din jobb, jeg må innse at ingen redaktør lenger er interessert i artiklene mine. Hvem er da mest selvstendig, du som sitter i rullestol, eller bruker hvit stokk og har en karriere, eller jeg som har håp om karriere bak meg? Spørsmålet blir uviktig, fordi vi begge på vår kant gjør så godt vi kan. Og kan vi ikke så mye, så besitter vi begge sosial kompetanse som kan stimulere andre,både  jeg som kan skrive, og du som kan hende verken kan lese, skrive - og heller ikke har stort annen utrykksform enn et kroppspråk.

 

Handikap;

betyr at en person står med lua i handa og ber om almisser. En handikapped  blir i opprinnelig betydning en tigger. 

 

Invalid

betyr jo verdiløs eller uverdig. Om et menneske blir det grotesk. I forsikringssammenheng betyr det at du endres fra god kunde til verdiløs i det øyeblikket pengestrømmen snur. Ordet brukes internasjonalt for å beskrive et helt normalt menneske som har pådratt seg en funksjonsnedsettelse. Dagbladet hadde sin vri, gjør som de homofile, ta ordet og gjør det til en hedersbetegnelse, som homse. Det går ikke. Kvinnelige journalister ville neppe adoptert ordet hore for å beskrive seg selv, selv om en hore har egenverdi. En (kanskje et mulig alternativ) funkis kan neppe bli fortrolig med å beskrive seg selv som et nullet menneske. (For 50 år siden var hore og horkar et menneske som hadde flere utenomekteskapelige partnere. Nå er det blitt normal levemåte, og ordet har flyttet seg til kun å brukes om prostituerte. Det ble et rabalder da en imam kalte norske kvinner for horer. Det viser hvordan negative ord ikke nødvendigvuis lett kan gjøres til noe positivt, ei heller invalid).

 

Lenket til rullestol;

er en av de vanligste floskler i norsk journalistikk. Lenken tar fokus bort fra mennesket for å framstille personen som et offer. Dette er stakkarsliggjøring og sykeliggjøring. De fleste har behov for anerkjennelse som menneske, se hva jeg kan, se at jeg er bra, se at jeg er vellykket. Rullestolen er jo en venn. Den bidrar til at en person med  nedsatt bevegelighet kan ta seg ut i frihet, i hvertfall der hvor samfunnet ikke har plassert ei trapp, eller ei steinur som på Karl Johan. Eller kanskje vi skal begynne med å si; stakkars Petter Northug. Han er lenket til ski og joggesko, og går glipp av mye moro som andre på hans alder kan være med på. I det minste tror jeg en slik beskrivelse vanskelig ville blitt forankret i evigheten, som floskel.

 

Likesinnede

"Blant likesinnede" var lenge det offentlige Norges påskudd for å bygge gettoer for mennesker med funksjonsnedsettelser. Likesinnet? En person drar på fest og sjekkern flere ganger i uka. En annen finner seg til rette i den lokale menigheten, som attpåtil er gjort tilgjengelig for at ingen skal stenges ute. At begge sitter i rullestol betyr ikke at de har noen som helst felles interesser, like lite som man kan si noe om to menneskers mentale innstilling til hverandre om den ene har på seg joggesko, mens den andre har på støvler. Getto-ideen er jevnt over dårlig i en moderne velferdsstat.

 

Omsorg

Han eller hun trenger omsorg tre-fire ganger i døgnet, og får det av en hjemmetjeneste. Takke meg til. Omsorg får og gir jeg blant mennesker som står meg nær. Omsorg er en opplevelse som følger av at vi har noen som stiller opp for oss, og som vi selv stiller opp for. 25 offentlig ansatte gir meg ikke omsorg fra 25 omsorgspersoner i måneden. Disse skal gi praktisk assistanse med et eller annet som jeg ikke klarer selv, som å vaske meg bak eller assistere meg med å stå opp, kanskje løfte en tablett for meg. Disse 25 utøver jobben sin, og de har ikke mer følelser for meg enn han som skifter hjul på bilen min, og det skal de heller ikke ha. Ordet omsorg er ikke annet enn å sykeliggjøre et vanlig kundeforhold mellom et serviceapparat og den som skal ha servicen. Jeg og familien min har betalt for servicen gjennom skatten vi betaler.

 

Pleietrengende

Dette er ett av de mest fordomsfulle ordene en funksjonshindra møter i hverdagen. Dette henger sammen med medisinske fordommer mot funksjonsulikhet. Fortsatt ser mange på funksjonsulikheter som sykdom. Dette synet er fastgrodd, som bl.a. vises ved at praktisk assistanse til en funksjonhindra person sorterer under helse- og omsorgslovgivningen. Når forståelsen blir feil, blir også politikk og løsninger feil.

Funksjonshindra er ikke pleietrengende. I mitt miljø befinner det seg hundrevis av funksjonshindra. Jeg kjenner ikke til en av dem som er pleietrengende. At enkelte trenger en del praktisk assistanse er noe helt annet. Noen trenger assistanse til å stå opp, jeg trenger assistanse for å skifte ei lyspære på disse hersens nymotens bilene. Dette er to sider av samme sak, enkelt og ukomplisert.

 

Spesielle behov

Dette uttrykket er mildt sagt sprøyt. Det nyttes ikke for å beskrive eventuelle spesielle behov, som f.eks behov for rus, og annet som er spesielt. Nei i politikerspråket nyttes uttrykket om behov som å spise, drikke, gå på do, kle på seg, gå på skole, gå på jobb, delta i politikk og samfunnsliv og alt som interesser og prioriteringer tilsier. Det er ikke forskjell på folks behov, uansett om har funksjonsnedsettelser eller ikke. At noen trenger praktisk assistanse for å leve ut sine behov,har altså ikke noe med spesielle behov å gjøre.

 

Universell utforming

Dette er ikke et arkitektonisk grep for funksjonshindra/funksjonshemma. Universell utforming er for at ALLE skal kunne benytte seg av en bygning, en tjeneste, et reisemiddel, eller hva det nå er.

  • Universell utforming er selve ideen om og forutsetningen for at man bygger et samfunn uten diskriminering. Hvorfor ha lange trapper til heft for mange, når man kan bygge erskelfritt for alle. Du har glede av terskelfritt om du bruker rulklestol, hvit stokk eller kjører barnevog. I bygg med både trapp og terskelfri løsning, ser man at svært mange benytter den terskelfrie adkomsten, selv om de ikke er hva vi kaller funksjonshindra. 
  • Universell utforming går lenger enn til arkitektur. Det betyr at Rema 1000 må ha noen som kan ta ned en vare som er utenfor rekkevidde. Flyplassen må ha folk som kan assistere mot utgangen. Parkeringsselskapene må ha alternativer for kunder som ikke kan bruke automaten.
  • Kulturminner? Deler av kulturfiffen setter ofte grenser for omforming av kulturminner. Det er jo greit for slikt som bare skal sees på avstand, men det er ikke like greit når det gjelder gamle publikumsbygg. Hvem er mest tro mot skaperen av verket; den som ikke vil endre eller reformatoren? Felles for gamle publikumsbygg er at de ble bygd i ei tid der "de invalide" skulle "omsorgstages" i en institusjon for å "forfremmes" til himmelen. Men felles også er at arkitekt og byggherre ønsket at bygget skulle brukes av dem som naturlig skulle bruke det. I dag er det heldigvis naturlig at funksjonshindra som andre har rett til å bevege seg i det offentlige rom. Derfor vil omformingen vise større troskap mot den opprinnelige idéen enn å bevare alt som det var. Det gamle kutursetet Mainz har klart omformingen. Det bør også danske- og svensketidens bygg i Norge tåle. Så får dagens arkitekter kappes om å gjøre tilpasningene vakre. Jeg syns ikke at inngangspartiet til Stortinget har tapt seg med ramper. Tvertimot, det gir meg en assosiasjon om at demokratiet nå omfavner flere av landets innbyggere.

 

***

 

Varslingsbrev

Stigmavakta
Orgnr 994 115 227
Ellingsrudlia 27, 1400 Ski
Tlf: 917 02 481
tema@online.no
Bank: 2050 06 06100

Dato: 29.04.2010

Språkrådet
Noregs Mållag
Riksmålsforbundet


Kopi Per Egil Hegge


Språk til besvær

For noen år siden lærte jeg at nazistenes mobile gasskamre, som var bygd for de verdiløse, (les invalide), også ble forsøkt brukt mot jøder. Men verdiløs og ugyldig (som menneske) er tross alt bedre enn det spanske minus validos. I Norge blir vi nullet, ikke satt i minus.

Funksjonshindra (etter tysk Behinderte Personen) er et bedre uttrykk enn funksjonshemma. Hindra setter fokus på hindringer som samfunnet lett kan gjøre noe med. Hemming går på begrensninger hos personen selv. Kona sier det slik: Hjemme er jeg ikke funksjonshemma, det blir jeg i møte med samfunnskapte hindringer over alt hvor jeg beveger meg utenfor hjemmet.

Tidligere menneskerettighetsdommer Hanne Sophie Greve sier: "Samfunnet skal tilpasses mennesket, ikke omvendt."

Nyspråk
Et positivt ladet språk binder folk sammen. Et negativt ladet språk støter oss fra hverandre.

Omtale av funksjonshindra egner seg ikke engang som skjellsord i andre deler av befolkningen. Ei ny tid krever et moderne språk. På stigmavakta.no ligger en artikkel som heter Språk til besvær, i tekstboksen Apartheid på norsk. Artikkelen blir bygd ut etter hvert.

Mitt ønske er at Språkrådet, Riksmålsforbundet, Noregs Mållag og universitetsmiljøene setter ned en arbeidsgruppe for å gjennomgå ord og uttrykk som skal beskrive den del av befolkningen som ikke passer inn i et A4-definert format. Jeg skulle tro at et slikt prosjekt får offentlig finansiering.

Vi er alle varianter av arten menneske, skapt med lik verdi og like menneskerettigheter. Klarer vi å lage et nytt språk som erstatter fordoms-språket, har vi også skapt språk for resten av verden. Våre ord og uttrykk kan oversettes.

Diskusjonen går også internasjonalt. Disabled er det vanlige engelske uttrykket for en funksjonshindra person. I miljøet bruker de litt ironisk temporary abled. Vi er alle født svake og svekkes inn for døden. I mellomtiden varierer vår funksjonsevne.

Jeg skulle gjerne deltatt i et slikt utvalg selv, men jeg mangler kvalifikasjoner. Derimot vil jeg følge med på det som måtte skje.

Se stigmavakta.no på internett fra 30.april.

Med vennlig hilsen

Terje Marøy
Daglig leder Stigmavakta
Redaktør stigmavakta.no

 

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no