...

Flyktninghjelpen har misbrukt bistandsmidler

Flyktninghjelpen har i mange år misbrukt tildelte bistandsmidler. Selv om giverne, i hovedsak norske og utenlandske offentlige instanser, har klare regler for at funksjonshindra skal inkluderes i bistandsprosjekter, skjer det ikke. Om de har endret praksis etter flere varslinger, vil de ikke svare på.

Av Terje Marøy

(Varslingsbrev ligger bak artikkelen)

 

Jeg tok dette opp med Flyktninghjelpen under en reportasjereise i Sierra Leone i november-desember 2004. Da endret de byggetegningene for 19 skoler  som var finansiert av Verdensbanken. Etter at Americans with Disabilities Act (ADA) ble innført i USA i 1991, har prinsippet i denne antidiskrimineringsloven blitt tatt opp i Verdensbankens egne regler for tildeling av bistandsmidler. Flyktninghjelpen lokalt tok dette med videre til myndighetene, som prompte sendte ut et rundskriv til alle bistandsorganisasjonene om at all bistand skulle følge prinsippet om universell utforming.

 

Rungende taushet

Jeg fulgte opp saken da jeg kom hjem, og spurte Flyktninghjelpen (dengang Flyktningrådet), om de ville gjøre tilsvarende endringer i andre land. Daværende generalsekretær Raymond Johansen svarte ikke på henvendelsen, som ble gjentatt overfor hans etterfølger Thomas Colin Archer, og siden gjentatt overfor nåværende generalsekretær Elisabeth Rasmusson. Ingen av dem har villet svare. (Artikkelen fortsetter under VG-faksimilen).

 

Elisabeth Rasmusson kritiserer andre, men vil ikke selv svare på spørsmål

 (Faksimile fra VG27.05.2008):

Generalsekretær Elisabeth Rasmusson i Flyktninghjelpen er opprørt over Forsvarets sammenblanding av militære og humanitære operasjoner.

KRITISK: Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Elisabeth Rasmusson, kritiserer Forsvarets sammenblanding av humanitære og militære operasjoner. Foto: SCANPIX

 

Varsling 13.12.2006

Jeg tok spørsmålet ut av organisasjonen og hevet det til myndighetsnivå i desember 2006, nær to år og flere henvendelser etter reisen i Sierra Leone. Bistandsdepartementet har under Erik Solheim slått krystallklart fast at funksjonshindra skal inkluderes i norske bistandsprosjekter. Dette er imidlertid ikke fulgt opp av NORAD, som administrerer vesentlige deler av det norske bistandsbudsjettet.

NORAD har ikke svart på hvordan de kontrollerer at regelverket blir fulgt, og i deres rapporteringsveiledning fins ikke spørsmål om prosjektenes tilgjengelighet i utforming og innhold.

Flyktninghjelpen vil fortsatt ikke svare, men flere av deres feltarbeidere bekreftet så seint som i 2009 at de aldri hadde hørt om at funksjonshindra skulle inkluderes, og følgelig hadde de ikke tenkt på den utfordringen. Det viser at Flyktninghjelpen har misbrukt bistandsmidler inntil nylig. Om organisasjonen fortsatt bryter reglene også etter alle disse henvendelsene, vet jeg ingenting om. Også i forhold til dette oppslaget har jeg spurt om dagens praksis, uten å få svar.

Imidlertid har jeg også sett på deres prosjekter i Kaukasus og Balkan gjennom flere reise i disse områdene. Tilstanden er den samme, gode prosjekter, utført av samvittighetsfulle feltarbeidere, som imidlertid ikke har tenkt på funksjonshindra. Det er derfor den norske ledelsens ansvar å sette fokus på dette kravet. Skjer det, er jeg ikke i tvil om at feltarbeiderne klarer å utføre oppdraget.

 

Dobbeltmoral

Å bryte reglene til skade for funksjonshindra, som i alle land  møter samfunnsskapte barrierer i tillegg til sin funksjonsnedsettelse, blir som å underslå midler fra dem som trenger dem mest.

Samtidig står dagens generalsekretær Elisabeth Rasmusson i fremste rekke for å kritisere andre i bistandsspørsmål, eller for å belære andre.

 

Tankekors

Norge er bygd av de sprekeste for de spreke. Funksjonshindra er stuet bort og ute av syne, fordi mange av dem ikke klarer å stige over barrierene i samfunnet.Forholdene er selvfølgelig verre i utviklingslandene, men de har en unik mulighet.

Store deler av disse samfunnen må bygges opp fra grunnen av. Dermed kan de ved hjelp av våre dårlige erfaringer, bygge sitt samfunn uten de samme barrierene. Et universelt utformet samfunn, tilgjengeleig for hele befolkningen, koster ikke mer om det skapes riktig fra grunnen av.

Jeg mener fortsatt at Flyktninghjelpen er en av våre beste bistandsorganisasjonen, og av de mest seriøse. I forhold til universell bistand kunne de vært et forbilde, bpåde for andre ideelle organisasjoner og myndighetene i mottakerlandene. Det er ikke viljen det skorter på hos mottakerne, men ofte mangler kunnskap om hvordan et hvilke linjer et humant innstilt samfunn skal bygges etter.

 

NRK-aksjonen

Flyktninghjelpen kan forvente et par hundre millioner i gaver fra det norske folk i oktober 2010. Før den tid skylder Flyktninghjelpen å gjøre rede for om midlene også vil sørge for at funksjonshindra får samme tilgang til prosjektene som andre i mottakerbefolkningen.

***

 

Varslingsbrevet av 13. 12.2006 i norsk versjon:

(Publiseringsverktøyet er ikke helt samkjørt med det eksterne skriveprogrammet mitt. Derfor blir det noen skjønnhetsfeil i oppsettet som leserne må bære over med).

 

 

Journalist Terje Marøy

Journalistikk: Illustrerte reportasjer - kommentarer – undervannsfoto

Informasjon: Bedriftsprofiler – produktomtale - webinnhold

C/o Melstrøm

Ellingsrudlia 27, 1400 Ski

Tlf 917 02 481

E-post; tema@online.no

                                                                                                         

Ski, 13.12.2006

 

Verdensbanken

Bistandsdepartementet

NORAD

Utenrikskomitéen

Riksrevisjonen

 

Gjenpart

Flyktninghjelpen

ULOBA

Stopp Diskrimineringen

Menneskerettighetsalliansen

Atlasalliansen

Norges Handikapforbund

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

 

Innspill etter diskriminerende bistand i Flyktninghjelpen

Jeg frykter at flere enn Flyktninghjelpen bryter prinsippet og ideene bak fagtermen universell utforming i sine prosjekter. Derfor ber jeg adressatene understreke gjeldende regler overfor alle NGOer de har kontakt med.  Samtidig ber jeg om at bevilgende myndigheter krever at alle prosjektsøknader skal redegjøre for hvordan deltakelse for funksjonshindrede er sikret før prosjektmidler tildeles. Mer skal ikke til før NGOer tvinges til å tenke helhetlig i sine prosjekter.

 

***

Reglene er gode og helt klare

At funksjonshindrede i utviklingsland opplever lite utvikling, skyldes mest at de avspises med et fåtall spesialprosjekter når de i stedet kunne vært inkludert  i normalprosjektene. Norsk politikk på området er klar. Både stortingsmelding 8 (1998-99) og UDs handlingsplan (10. nov 1999) slår fast at funksjonshindrede skal prioriteres i norsk bistand, norske prosjekter skal ha universell utforming. Dette betyr at prosjektene både bygningsteknisk og i innhold skal sikre at ingen med rett til bistand skal diskrimineres på etnisk, religiøst, kulturelt eller funksjonelt grunnlag. Verdensbankens regler er inspirert av den amerikanske ADA-lovgivningen (American Disability Act), som forbyr diskriminering av funksjonshindrede.

Denne uken vedtok FNs hovedforsamling sin konvensjon mot diskriminering av funksjonshindrede. Norge ligger litt etter USA og EU. Imidlertid er en antidiskrimineringslov er på trappene også her.

Men norsk bistandspolitikk ligger altså i forkant og har hatt sine antidiskrimineringsregler i sju år.

Da er det forstemmende at Flyktninghjelpen ufortrødent har fortsatt en diskriminerende praksis. Her bygges og rehabiliteres boligmasse, offentlige bygg og skoler i stor skala i fire verdensdeler, utilgjengelig for funksjonshindrede. Undervisning er for de fysisk spreke, fordi funksjonshindrede ikke kommer seg på skolen, og kommer de seg dit, må f.eks. ikke-gående løftes inn i klasserommet, når de skal til tavla, osv.

Jeg har skrevet over 70 artikler om Flyktninghjelpens prosjekter i Sentral-Asia, Balkan og Sierra Leone. Jeg har bidratt i boka Flyktningregnskapet med artikler om Sudan, Uganda og Somalia. Organisasjonen åpner alle dører og bruker store beløp hvert år på å sikre positiv medieomtale. Denne velviljen skjermer for det kritiske innsyn, og dette tar jeg selvkritikk for. Jeg tenkte ikke på funksjonshindredes rettigheter før jeg selv fikk funksjonshindrede i familie- og vennekrets. Først i november 2004 oppdaget jeg at det var fundamentale svakheter i Flyktninghjelpens prosjekter.

Jeg klandrer ikke de flotte representantene for norsk bistand som jeg møtte ute i felt. De gjorde en formidabel innsats utfra sine forutsetninger. Universell utforming er et prinsipp det påligger ledelsen å implementere. Når bistandsarbeiderne ute ikke var opptatt av dette, skyldes det simpelthen fraværende kvalitetssikring i Oslo – og dette er ledelsens og ingen annens oppgave.

 

Eiendommelig oppførsel

Da jeg påpekte manglene ved Flyktninghjelpens skoleprosjekter i Sierra Leone, tok organisasjonen grep om dette lokalt. Det medførte blant annet at Sierra Leones myndigheter laget et direktiv til alle NGOer i landet om at prinsippet om universell utforming skulle følges i alle bistandsprosjekter.

Hvorvidt dette har fått Flyktninghjelpen til å justere sine prosjekter ellers i verden vet jeg ikke. Jeg spurte om dette allerede i januar 2005, og har reist spørsmålet flere ganger etter dette. Ledelsen vil imidlertid ikke svare. Denne vegringen står i kontrast til den ualminnelig velvillige service de yter når jeg skal lage feature-artikler om deres prosjekter. En service de bruker store ressurser hvert år for å vedlikeholde, gjennom besøksreiser med journalister, og kjendiser/politikere. Jeg håper imidlertid at organisasjonen har rettet manglene.

Selvfølgelig har ikke Flyktninghjelpen noen formell plikt til å redegjøre for sitt arbeid overfor meg. Men ettersom organisasjonen i hovedsak drives for offentlige midler, mener jeg at enhver borger må kunne spørre om pengene de bevilges eller samler inn brukes i henhold til gjeldende regler. Når Flyktninghjelpen har brutt denne samfunnskontrakten, må det være betimelig å spørre om feilene er rettet. En organisasjon skal ikke dømmes på sine feil, men evnen til å rette dem.

 

Foreldede holdninger

Som i Norge, setter mange u-land sine funksjonshindrede inn i en medisinsk modell. Man forventer ingenting av dem, og følgelig satses det heller ikke på dem. Man er ikke vant til å se at funksjonshindrede er friske mennesker som kun hindres når de møter samfunnsskapte barrierer.

En god venn av meg ble av norske myndigheter fotografisk brukt som eksempel på diskusjonen  om hvor grensen for abort på funksjonelt grunnlag bør gå. Mannen er frisk, fungerer i beste velgående i arbeidslivet, hans eneste ”handikap” er at boligbyggere ikke har klart å bygge hus som er brukbare for ham. Det er ikke han som er funksjonshemmet, men møtet med et diskriminerende samfunn skaper hindringer og hemmer ham utenfor arbeidsplassen hans.

Jeg opplever at funksjonshindrede i mange bistandsland stues bort. Jeg har møtt holdningen; vi må bedre utviklingen for ”funksjonsfriske” slik at disse selv kan ta seg av sine ”invalider” (les ugyldige/verdiløse – vårt ordvalg får selv ”Untermennsch” til å fremstå som et hedersord i forhold). Slik sprer vi oppfatningen av at funksjonshindrede ikke er i stand til å klare seg selv og bygge opp samfunnet rundt seg. Min samboer støtter en funksjonshindret gutt i Hastings/ Sierra Leone. Han kunne ikke komme seg på skolen, men etter at vi betalte for internat og skolepenger, hadde han i løpet av et halvt år gått forbi sine klassekamerater. Nå er han en av landets beste studenter i videregående skole.

For at funksjonshindrede skal kunne bidra i den statsdannelse og samfunnsbygging som u-land må gjennom, må de sikres lik deltakelse. Det kan bety at når en skole bygges, er det ikke tilstrekkelig at den bygningsteknisk tilfredsstiller de formelle krav, hvis funksjonshindrede ikke kommer seg dit.. Det kan tenkes at man må bygge et internat for at skolekretsens funksjonshindrede skal kunne benytte skolen. En elev kan gjerne løpe åtte-ti kilometer på dårlige veier og stier. En ikke-gående kan ikke det.

Tilsvarende er det nødvendig å tenke over universell utformings praktiske forutsetninger i prosjektenes innhold før man kan si at prinsippet er oppfylt.

Prinsippet om universell utforming er oppdragende. Alle bistandsprosjekter gjennomføres i samarbeid med lokalbefolkning og stedlige myndigheter. Ved å stille krav om universell utforming for å  tildele et prosjekt, må lokalbefolkningen selv venne seg til å se på funksjonshindrede som likeverdige og ta dem med i planleggingen. Slik vil reglene føre til endret adferd. Endret adferd vil over tid også endre holdninger. Når reglene brytes systematisk, uten konsekvenser for den som bryter dem, endres verken adferd eller holdninger

Først når gjeldende regler etterleves i praksis kan funksjonshindrede u-land gis et løft som virkelige monner. Både norske myndigheter og Verdensbanken kan bidra med tyngde til at så skjer.

Tilsvarende ber jeg om at gjenpartsadressatene gjennom sine nettverk skaper økt fokus på universell utforming i alle miljøer som arbeider med bistand.

 

Med vennlig hilsen

 

 

Terje Marøy

 

 

 

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no