...

Denne sidene inneholder to oppslag:

  • Spørretimen: Frihet skal rasjoneres
  • Referat fra spørretimen av stortingsrepresentant Bernt Høies (H) BPA-spørsmål og statsminister Jens Stoltenbergs svar.

 Lenke: FRIHETSMANIFEST som viser en alternativ måte å se funksjonshindra på i Norge

 

Spørretimen: Frihet skal rasjoneres

Mens stortingsrepresentant Bernt Høie er opptatt av at folk skal være sjef i sitt eget liv, vil statsminsiter Jens Stoltenberg at slik frihet må rasjoneres.

Regjeringen har startet klappjakt på funksjonshindra gjennom IPLOS-registrering, forsøk på innsnevring av hjelpemiddelordning, store skatteskjerpelser og en sterkt avgrenset BPA-ordning.

Av Terje Marøy

 

Høringsnotatet om BPA har vakt bestyrtelse både blant funksjonshindra og i vide politiske kretser. Regjeringen har ikke klart å vekte høringsuttalelsene om sjølstyrt/borgerstyrt personlig assistanse BPA. Den har aldeles ikke vært opptatt av frihetsargumentet, som for funksjonshindra er det altoverskyggende.

 

 

Stortingsrepresentant Bernt Høie (H) krever at funksjonshindra skal styre i sitt eget liv.

 

Stortingsrepresentant Bent Høie konfronterte statsminister Jens Stoltenberg i spørretimen 20. oktober. (Debatten er ordrett gjengitt under min innledende tekst). Høie er opptatt av hvert enkelt menneskes rett til å styre sitt eget liv, og velge levemåte etter sin egen prioritering. "Jens" er statsministerens navnebruk når han henvender seg til barn, funksjonshindra og eldre og tiltaler dem også med fornavn, i motsetning til når han treffer sin egen klasse.

(Om respektløs bruk av fornavn, se Språk til besvær)

Nåvel, "Jens" omgjør frihet til et rasjoneringsgode.

 

40% av lite = smått

Han hevder at det i hans regjeringstid er 40% flere som har fått BPA, og at det viser at regjeringen er en partner i BPA-arbeidet. Slik omgjør han en grunnleggende rett til samfunnsdeltakelse om til en prosentbrøk. BPA er en ny ordning. Noen få nye i ordningen, utgjør store prosentvise endringer.

Det er nærliggende å trekke paralellen til menneskerettighetsloven som ble innført i 1999. Her var det ikke snakk om å porsjonere den ut til et fåtall som skulle ha fullerettigheter, og at resten av folket skulle avspises med en årlig prosentvis økning i antall mennesker som skulle få fulle rettigheter. BPA er en nødvendig forutsetning for at funksjonshindra med assistansebehov skal kunne ta samfunnets rettigheter, inkludert menneskerettighetene i bruk.

 

Aksjoner gjennom flere år

Det er et mønster i Regjeringens syn på funksjonshindra, synliggjort særlig gjennom fire forhold, som alle er møtt med protester og aksjoner fra funksjonshindra sjøl. Men uten personlig assistanse blir demonstrasjonsrtogene små, og ikke er funksjonshindra noe tess til å kaste stein heller. Media gir stort sett blaffen, for disse overgrepene berører få i redaksjonene, som tåler inderlig vel urett som ikke rammer dem selv. Når de har fått sin stakkarsliggjorte reportasje, slipper de saken uten å se på underliggende maktstrukturer som gjør diskrimineringen mulig.

Det er vanskelig å se at denne regjeringa tar solidaritet på alvor, når den er lydhør overfor priviligerte majoriteter med marginale skjevheter, mens den gir blaffen i en minoritet som ikke har hverken fysisk makt eller velgermakt.

 

IPLOS
De gjennomførte IPLOS - et nasjonalt avviksregister. Denne registreringen som sykeliggjorde funksjonsnedsettelser har vært førende for flere av forslagene i høringsutkastet. Staten registrerte det som funksjonshindra ikke kan gjøre, men var ikke opptatt av hva som krevdes for at vedkommende skulle kunne delta i samfunnet. Mens folk som skal ha BPA er opptatt av å lære seg arbeidsledelse, er "Jens" mer opptatt av at voksne mennesker skal få opplæring i personlig hygiene. 

Dette er å håne folk.

 

Hjelpemidler

Norge har en god hjelpemiddelordning, som for mange er en forutsetning for å kunne bevege seg fritt ute og hjemme. Tilpassede kjøretøy kan for noen kompensere for at samfunnet valgte utilgjengelige kollektivløsninger, rullestoler fins i både manuell og motorisert utgave, personløftere fins i mange hjem, skrivepinner til datamaskin sikrer mange jobb, stort og smått, det fins. Disse tekniske hjelpemidlene koster, og de har vært distribuert gjennom den statsfinansierte hjelpemiddelsentralen. Dermed har ordningen vært tilgjengelig for funksjonshindra uavhengig av kommune-nummer.

Nå vil regjeringen sende hjelpemidlene over til kommunen, som må bygge opp et kompetanseapparat og ta regninga. Funksjonshindra risikerer å få sine hjelpemiddelbehov redusert, slik man ser i andre ordninger som er kommunebaser.

 

Særfradraget

Samtidig som skattedirektørene med Regjeringens velsignelse i årevis har gitt straffeamnesti til skattesnytere med utenlandsformuer, har de foreslått skatteskjerpelse på flere ti-tusen kroner for funksjonshindra i arbeid. Slik forsøker "Jens" å tvinge funksjonshindra arbeidere tilbake til hjemmet. Plassert i husarrest, vil behovet for BPA også gå ned.

jeg noterer m,eg at mange fagforbund, jeg har selv alltid vært faglig aktiv, går  fra konseptene hvis noen vil rokke ved sykelønnsordninga for ellers friske mennesker, mens de støtter skatteskjerpelser på 20-50.000 kroner for funksjonshindra kolleger. Og "Jens" er med, fordi det passer i denne regjeringens nedvurdering av annerledeshet.

 

BPA-forslaget ...

... gir rasjonert frihet for noen få heldige, som har trukket rett kommunenummer. Samtidig åpner "Jens" for at kommunen hver eneste høst kan inndra friheten igjen. Kona er gründer, og i dag daglig leder for den virksomheten hun og fire andre funksjonshindra etablerte for 19 år siden, med over 5000 ansatte. De spleiset på en brukt kopimaskin, som de tok på avbetaling. I sju-åtte år jobbet de gratis, før de kunne ta ut lønn. Jeg er inhabil, men synes at hun er dyktig. Styret ser ut til å mene det samme. Normalt er det styret som bestemmer hvor lenge og hvem som skal være toppsjef i en virksomhet. Men i hennes tilfellet er hun sjef på kommunal nåde. Får hun beholde BPA-ordningen kan hun jobbe. Mister hun den, må hun over på uføretrygd.

Men hun føler faglig behov for et konsernlederkurs ved f.eks. BI, vil "Jens" lære henne å spise på en (sitat IPLOS) "kulturelt akseptabel måte", hvor regjeringa åpenbart ser det som  uakseptabelt at hun får en assistent til å kutte maten for seg. Gad vite hvordan statsrådene selv ter seg i Kina, hvor det kulturelt akseptable er spisepinner.

 

Frihet handler ikke om penger

- Regjeringen fokuserer på at BPA skal være en alternativ organisering av hjemmetjenester, mens for oss handler det om likestilling og rett til å ta samfunnet i besittelse på samme vis som folk flest. BPA er ikke et mål i seg selv, men et frigtjøringsverktøy som skal gjøre slutt på at vi skal settes i livslang forvaring i hjemmet. Økonomi? Ingen spurte hva det kosta å gjøre samfunnet kjønnslikestilt. Innvandrerregnskapet som FrP ville ha, ble bastant avvist av de rødgrønne (og andre partier), mens man kun teller kroner når funksjonshindra vil ha likestilling. Regjeringa gjør ikke engang det, den synser om kostnader uten engang å regne på dem, og uten å se på plussida i regnestykket. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven blir null verdt hvis vi ikke slipper ut av hjemmet for å ta et mer tilgjengelig samfunn i bruk, siver Vibeke M. Melstrøm - daglig leder i ULOBA. Hun er også medforfatter av Frihetsmanifest for funksjonshindra.

Hun konstaterer at regjeringen som har likestilling som en fanesak, ikke vil likestille funksjonshindra. - Jeg har aldri blitt diskriminert som kvinne. Som funksjonshindra møter jeg et diskriminerende samfunn hver eneste dag, sier hun.

Stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli (H) lurte på om sosialøkonomen på toppen av regjeringa bare hadde syn for utgiftene til BPA. Hun kunne vise til at mange brukte BPA til å skaffe seg utdanning og arbeid.

 

 

Stortingsrepresentant Sonja Irene Sjølie (H) lærer sosialøkonom Jens Stoltenberg at både kredit og debet hører med i et regnskap.

 

 "Jens"

Om "Jens" skulle skade seg, vil han at en lokal kommunal saksbehandler i en Høyre-Frp-bydel skal avgjøre om han kan fortsette med politikk, hvis hans syn på BPA skal tas på alvor.

 

Som meg er "Jens" glad i å sykle. Som jeg har erfart, kan han erfare at bilister som ikke benytter seg av vikeplikten sin, meier ham ned. Han er ung. Ingenting tilsier at han ville bli en dårligere statsminister om han i morgen knekker nakken og må være ute av politikken et års tid eller to. Skjer det, er det ikke lenger velgerne som avgjør om han skal bli statsminster. Det blir avgjort av en tilfeldig kommunal saksbehandler i en bydel i Oslo, som kanskje er styrt av FrP.

Dette er den tilstand han selv ønsker for sine funksjonshindra landsmenn og kvinner med sitt BPA-forslag.

 

78 år etter ...

... at USA fikk sin første funksjonshindra president, sliter norske funksjonshindra med å få sin første jobb. Men det vet han kan hende ikke. For funksjonshindra skal ikke synes, ei heller i ledighetsstatistikken. Eller som Ian Smith så treffende sa det da han ble utfordret på det manglende demokratiet i Rhodesia (Zimbabwe): - Folketelling, av niggere? Det er meningsløst. Det blir som å telle sauer, det tjener ingen hensikt.

Norge er jo mer humant enn Rhodesia. Dermed nøyer vi oss med ; "ute av syne, ute av sinn".

Disse politiske føringene  fra "Jens" er med på å sementere den de facto apartheid-tilstand som funksjonshindra har levd med i dette landet fra tidenes morgen. Kampen mot "minusvariantene" som ble helhjertet ført av sosialdemokratiske helsepolitikere både før og etter krigen, er åpenbart ikke over. Den har bare tatt noen nye veier. Nå skal ikke "minusvarianter" avlives, men det er åpenbart greit å stue dem bort.

 Martin Luther King jr:

"Vi vet av smertelig erfaring at undertrykkere aldri frivillig gir frihet til noen. Det er de undertrykte selv som må kreve friheten." (Foto; nobelprize.org)

 

***

Referat fra spørretimen under bildet

 

Foto Scanpix/Aftenposten

 

Fra spørretimen 20. oktober 2010

Referat fra nettsiden stortinget.no:

Presidenten:

Da går vi til neste hovedspørsmål.

 

Bent Høie (H) [11:11:12]:

I den siste tiden har det pågått en debatt om utviklingen av velferdssamfunnet. For Høyre er det et mål å overføre makten fra systemet til enkeltmennesket. Mennesker som trenger helsehjelp eller assistanse, skal ikke stå med lua i handa og ta til takke med et rigid offentlig system.

I dag er det mange som må innrette livet sitt etter kommunens turnusplan. Ukjente mennesker dukker opp på døren for å hjelpe dem med å dusje. Det er mange som blir uføretrygdet fordi ingen kan hjelpe dem til å gå på jobb, og mange foreldre får aldri vært med barna sine på fotballkamp, håndballkamp eller kino. Dette er ikke en verdig situasjon.

Høyre vil gi dem som trenger assistanse, mer makt i eget liv. Noen er så heldige at de har sin egen assistent som de selv styrer. Når den enkelte styrer hjelpen selv, blir de sjef i eget liv, slik som alle andre er. Randi Irtun fra Tromsø sier at brukerstyrt personlig assistent

«gjør det mulig for meg å fortsatt være i jobb. BPA handler om å kunne leve med et assistansebehov og fortsatt ha et privatliv. BPA»...«er fleksibelt. Jeg kan leve livet slik jeg vil.»

Ordningen med mer brukerstyrt assistanse er med andre ord et frigjøringsverktøy.

Problemet med dagens ordning er at det er kommunene som bestemmer hvem som kan få assistent eller andre former for hjelp. Derfor er det mange som ikke får den friheten som denne ordningen gir, og som er prisgitt systemet. Den daværende kommunalministeren, Erna Solberg, foreslo i 2005 at alle som trenger bistand, skal ha rett til å få hjelp av en personlig assistent. Dette sluttet helseminister Brustad seg til høsten 2006, og i valgkampen i 2009 skrev både Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet til de funksjonshemmedes organisasjoner at de gikk inn for en rettighetsfesting av denne ordningen. På mandag ble det klart at regjeringen går fra løftene sine. Ordningen med brukerstyrt personlig assistent blir ikke lovfestet. Rettigheten blir svekket. Hvorfor vil regjeringen hindre at folk med assistansebehov skal få lov til å styre hverdagen i sitt eget liv?

 

Statsminister Jens Stoltenberg [11:13:22]:

Regjeringen mener at personlig brukerstyrt assistent er et veldig viktig og godt virkemiddel. Det gir den som trenger bistand og hjelp, større muligheter til å bestemme hva slags type hjelp og på hvilke tidspunkter, og tilpasse den mer til den enkelte. Utfordringen er at når man har en personlig brukerstyrt assistent, er det en innsats som i mindre grad eller vanskelig kan gjøre andre oppgaver for andre. Det er det som gjør at vi må finne en balanse mellom det som er den enkeltes behov, og det som er kommunenes behov for å bruke de ressursene de har, på en god måte.

Men nettopp fordi vi mener at personlig brukerstyrte assistenter er så viktig, har vi styrket kommuneøkonomien slik at flere har fått det. 1 600 årsverk i pleie- og omsorgssektoren til det vi kaller yngre brukere, altså brukere under 67 år, er veldig mange. Mange av dem igjen er personlig brukerstyrte assistenter, som vi har fått mulighet til å ansette flere av i kommunene. Det har vært en vekst på nesten 40 pst. når det gjelder antall personlig brukerstyrte assistenter etter at denne regjeringen overtok. Så det viser at vi er for det.

Vi har nå sendt på høring et lovforslag om at kommunene skal ha plikt til å tilby det. Vi har ikke sendt på høring et lovforslag der vi legger opp til at det skal være en rettighet, men en plikt til å tilby det. Men først og fremst har vi styrket tilbudet med rundt 40 pst. i løpet av de siste årene og vil fortsatt legge til rette for det.

 

Bent Høie (H) [11:15:03]:

I min hjemkommune, Randaberg, har Inge Husmo etter en lang kamp mot systemet fått brukerstyrt personlig assistent. Hans barn sier: Endelig får pappa være pappa igjen.

I argumentasjonen i høringsutkastet sier regjeringen at en individuell rettighetsfesting vil føre til at flere brukere velger brukerstyrt personlig assistent fremfor tradisjonelle omsorgstjenester. En slik utvikling vil over tid gi økt personellbehov og økte kostnader for det offentlige - regjeringen setter altså systemet foran menneskene.

I dagens Dagsavisen sier statssekretær Tone Toften i Helse- og omsorgsdepartementet:

«Det handler om turnus og rekruttering av ansatte, og om kommunalt selvstyre.»

Nei, president, dette dreier seg om at mennesker med assistansebehov skal få lov til å være sjef i eget liv og styre sin egen hverdag. Hvorfor er det slik at det er den enkelte kommune som skal få avgjøre om folk skal få være sjef i eget liv? Hvis statsministeren mener dette er en god ordning, hvorfor kan han ikke rettighetsfeste det, slik at det gjelder alle, ikke bare noen få?

 

Statsminister Jens Stoltenberg [11:16:08]:

Jeg mener at det er kommunene som må gjøre en vurdering av hva slags tilbud som er best, og hvordan de best innretter sine ressurser slik at flest mulig i kommunen får et best mulig tilbud. Men det er også grunnen til at vi har sørget for en vekst på nesten 40 pst. Det er slik at denne regjeringen har sørget for at langt flere får brukerstyrt personlig assistent, og at tilbudene blir bedre. Igjen er det altså hva vi faktisk gjør, som er det avgjørende. Vi har økt tilbudet med rundt 40 pst., og vi har lagt til rette for en fortsatt økning i tilbudet av brukerstyrt personlig assistent.

 

Presidenten:

Det blir gitt anledning til ett oppfølgingsspørsmål - fra representanten Sonja Irene Sjøli.

 

Sonja Irene Sjøli (H) [11:16:56]:

I dag står ca. 600 000 mennesker i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Mange av dem er funksjonshemmede som kunne vært i jobb dersom de hadde fått hjelp av en assistent.

En undersøkelse fra Econ viser at to av tre som hadde brukerstyrt personlig assistent, mener at denne bistanden gjorde det mulig for dem å være i jobb. Econ-rapporten anslår den samlede samfunnsøkonomiske verdien av den økte yrkesaktiviteten hos funksjonshemmede med brukerstyrt assistent og dere familie til mer enn 300 000 kr per funksjonshemmet. Ifølge undersøkelsen fører BPA dessuten til at flere funksjonshemmede tar utdanning. Dette vil i sin tur føre til økt yrkesaktivitet og ytterligere samfunnsøkonomisk gevinst.

Har sosialøkonomen Stoltenberg stirret seg blind på utgiftssiden her, eller ser han at brukerstyrt assistanse faktisk er en god samfunnsmessig investering, fordi flere kan delta i arbeidslivet?

 

Statsminister Jens Stoltenberg [11:18:02]:

Denne regjeringen er en sterk tilhenger av brukerstyrte personlige assistenter. Vi mener at det er et veldig godt og viktig tilbud. Vi har lagt til rette for at det skal være mer av det, ikke minst fordi det er et mer tilpasset tilbud til den enkelte bruker, og fordi det er klare fordeler ved det. Derfor har vi nå lagt fram et høringsforslag - ikke et endelig lovforslag, men et høringsforslag - som kommer til Stortinget, om en plikt for kommunene til å tilby det. Men mer enn paragrafer har vi gjort noe i virkeligheten: en 40 pst. - eller en 38 pst. - økning i bruken av brukerstyrte personlige assistenter. Det er en sterk økning, som denne regjeringen har lagt til rette for gjennom en kraftig styrking av kommuneøkonomien, og vi skal fortsette å styrke kommuneøkonomien.

 

Presidenten:

Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.

 

***

 

...


Terje Marøy
Ansvarlig redaktør

Stigmavakta
Ellingsrudlia 27
1400 Ski

Tlf: 917 02 481
E-post: tema@online.no